Utdanning nr 04-2014

Min favorittlærer | 22 Forskjellen i Lommedalen Fotoreportasje | 30 Fire lærlinger på flyttefot

Reportasje | 24 – Jeg ble nedgradert

Frisone | 34 En ekte Brucilla

www.utdanningsnytt.no 21. FEBRUAR 2014 4

XXXXXXXXX XXXXX KRYSS PRESS Kampen i Sande ord

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 21. FEBRUAR 2014 4

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

12

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: STRID OM SKJEMAER

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen satte jobbene sine på spill da de nektet å evaluere elevene sine i et nytt skjema, med 70 avkrysninger i tre fag hvert halvår, innført av Sandefjord kommune.

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

LenaOpseth Journalist lo@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Frisone May Wenche Dahle har tretten konserter med Bruce Springsteen og bandet hans bak seg og gleder seg vilt til den fjortende.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

HelgaKristinJohnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

22

Aktuelt

Debatt Kronikk

4

44 50

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

10 12 20

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet

54 71 72

21 Min favorittlærer 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisone 35 På tavla 36 Innspill 38

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Min favorittlærer – Både sterke og svake elever løfter seg hvis de får holde på med det de er flinke til, mener Marit Hærnes, her avbildet i 1981. Hun er universitetsrektor Mari Sundli Tveits favorittlærer.

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Gjensidig tillit og respekt

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Bruddet i forhandlingene om arbeidstid for lærerne har satt sinnene i kok i Skole-Norge. Den steile og arrogante holdningen til KS har provosert lærerne, og flere og flere gir nå uttrykk for at de vurderer å finne seg noe annet å gjøre dersom ledelsen i KS ikke tar til vettet. Andre snakker om å pensjonere seg så snart som mulig. Det er i stor grad den sentrale ledelsen som kjører konfrontasjonslinjen, ellers i landet er det andre og mer nyanserte bilder som kommer fram. Det ser vi for eksempel i fylker som Aust-Agder og Sogn og Fjordane. I Aust-Agder har gruppelederen for Arbeiderpartiet i fyl- keskommunen, Tellef Inge Mørland, tatt initiativet til en uttalelse hvor det blant annet heter: «De fleste yrker har sine spesielle forutsetninger, dette gjelder også undervis- ningsyrkene. Derfor har det historisk vært slik at lærerne har et komprimert arbeidsår, somman tar ut i avspasering senere. Vår oppfatning er at dette i all hovedsak har vært en god og fornuftig ordning. Vi vil derfor be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» Uttalelsen har fått støtte fra flere ordførere, varaordførere og gruppeledere i kommunene i Aust-Agder. De understre- ker at de ikke uttaler seg på vegne av sine respektive kom- muner, men det veier uansett tungt. Uttalelsen blir avsluttet med følgende oppfordring: «Vi vil be KS revurdere sin stra- tegi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette til- taket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» I Sogn og Fjordane viser en rundspørring avisen Firda har gjort i 12 kommuner, at ingen av dem har gjort noe vedtak om lærernes arbeidstid. Fylkeslederen i KS mener likevel at det «er brei semje i kommunane om å endre arbeidstida til lærarane». Hun viser også til en undersøkelse et konsu- lentfirma har gjort for KS, både i 2013 og tidligere. Vi synes det, med respekt å melde, virker tynt og håper kommunene rundt om i landet i stedet slutter seg til signalene fra Aust- Agder: «For å skape en god skole, er en av forutsetningene god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den må basere seg på gjensidig tillit og respekt. Vi har tillit til den jobben lærerne utfører.»

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 30

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening Forsidebildet Opp mot 70 kryss for målopp- nåelse i norsk, matematikk og engelsk per elev hvert halvår. Det ble vedtatt som enda en oppgave for Sandefjord- lærerne, men førte til voldsom motstand. Foto: Kari Oliv Vedvik

Fotoreportasje Kristina Gazo (20) går i lære i Kontor og admi- nistrasjon hos Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Hun har allerede vært innom arkiv, regnskap og resepsjon, men avdelingen har ingen jobb til henne etter fullført fagbrev om to og et halvt år.

24

Sa hva hun mente om spesialundervisning

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

Åse Bøe Saltbones mener hun ble fratatt en kontaktlærerstilling på grunn av at hun sa sin mening.

3 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Aktuelt

– Nettsider som rangerer studier har kommet for å bli Nettsider hvor studenter kan si sin mening om studiet er kommet for å bli, sier rektor ved Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, i en kommentar til Utdanning om nettstedet studie- barometeret.no, hvor studenter kan si sin mening om studiet de går på.

Skolene i Oslo Støy, dårlig luft og trekk

TEKST OG FOTO TorkjellTrædal I en kartlegging i 2013 fant Utdannings- etaten et massivt antall feil ved mange av skolene i Oslo. Etter pålegg fra Arbeidstil- synet er en handlingsplan sendt tilsynet i desember, med vurderinger av inneklima fra Utdanningsetaten, hovedverneombu- det for byens skoler og Undervisningsbygg Oslo KF, samt skolenes innmeldinger. Utdanningsetaten prioriterer nå tiltak som bør følges opp. Et overslag fra Undervisningsbygg, som har ansvaret for bygging og vedlikehold, viser at tiltak vil koste rundt 800 millio- ner kroner og være klare på alle skolene først i 2025. – Vi skulle gjerne ha gjort alt i år, men forholder oss til de budsjettene vi har, I Oslo er det meldt om 1700 avvik ved inne- klimaet i skolene. Nybygde skoler er ikke i orden, og én av tre skoler trenger rehabilitering, viser en ny oversikt.

Kuben Yrkesarena stod ferdig i august. Ifølge Utdannings- etaten har skolen «store driftsproblemer» med inneklimaanlegget.

Inneklima i Oslo-skolen

Rundt 1700 avvik. Én av tre skoler trenger rehabilitering. Nesten halvparten av skolene har drifts- problemer som gir verre inneklima. Mange nybygde og rehabiliterte skoler har feil og mangler.

sier Kjell Richard Andersen, assisterende direktør i Utdanningsetaten. Han er mest bekymret for de eldre byg- gene. I mars skal Utdanningsetaten melde fra til Arbeidstilsynet hvordan tiltakene skal gjøres, deretter venter årlig rappor- tering. Eiendomsdirektør Tore Fredriksen i Undervisningsbygg innrømmer at eldre

bygg gir utfordringer. Med endrete krav må blant annet ventilasjonsanlegg skiftes. – Hvorfor har flere nye skoler og nye ventila- sjonsanlegg feil? – Nye skolebygg er teknisk komplekse med mange anlegg som skal fungere sammen, sier Fredriksen. I år har kommunen satt av 300 millio- ner kroner til rehabilitering og etterslep.

Kilde: Handlingsplan for 163 av Oslos 177 læresteder

– Noen lurer Oslo kommune Bevisst juks og slurv i byggeprosessen fører til dårligere skolebygg, mener hovedverneombudet for skolene i Oslo. kontrolleres nøyere av Undervisningsbygg. Problemer med varme og kulde, støy, luftkvalitet og trekk er gjengangere. Og ventilasjon.

Tore Fredriksen, sier til Utdanning at de styrker kontrollen av entreprenørene, for å sikre at anleggene er ferdigstilt, testet og fungerer som forutsatt. Andreas Halse (Ap), nestleder i Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo, mener byrådet bør se til andre byer: – I Trond- heim er målet at alle skoler tilfredsstiller forskriftene for helsevern. Det bør også være Oslos mål, sier han. Tross flere henvendelser har ikke Utdanning fått kommentarer fra den poli- tiske ledelsen i Oslo kommune.

Hovedverneombud Knut Myhrer fortel- ler blant annet om feilrapportering. – Vi ser i målerapporter at en viss mengde luft strømmer gjennom en del av et lufteanlegg, men sjekker vi, ser vi at delen aldri har vært i bruk. Forglemmel- ser skjer, men vi ser altså eksempler på at noen lurer oss bevisst, sier han. Han mener selskapene bak arbeidet må

– Flere skoler er splitter nye eller har moderne ventilasjon. Omtrent alle disse har mangler, sier Myhrer. – Man velger billige løsninger og spa- rer 30 kroner i strøm, men må betale 3 millioner i rehabilitering og helseutgifter senere. Å rydde opp vil koste milliarder, mener han. Eiendomsdirektør i Undervisningsbygg,

Hovedverneombud Knut Myhrer

4 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

sisteskrik.no Foto: D eamstime sisteskrik.no

Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil 2 600 lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om 100 000 kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller 50 000 kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har!

Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning

Aktuelt

Etisk plattform i stillingsbeskrivelsen I forbindelse med at alle stillingsbeskrivelser i Ås kommune i Akershus skulle revideres, heter det nå i samtlige at de «plikter å forholde seg til lærerprofesjonens etiske plattform», skriver Utdanningsforbundet.no på sitt nettsted.

Forhandlingsbruddet KS får kritikk fra sine egne

Flere lokallag og fylkesstyrer i partiene er kritiske til KS’ ønske om endring i arbeidstidsavtalen. KS sentralt ønsker ro i rekkene.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Forhandlingsmøtet mel- lom Utdanningforbundet og KS om arbeidstidsav- talen i skolen 24. januar endte med brudd. Fra v.: Norsk Lektorlags leder Gro E. Paulsen, forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes, Utdan- ningsforbundets leder Ragnhild Lied og leder for Skolenes Landsforbund,

Fylkesstyret i Aust-Agder Arbeiderparti er blant dem som har vedtatt at de ønsker en ny kurs i arbeidstidsforhandlingene og ber KS revurdere sin strategi. – Vedtaket var enstemmig, og uttalelsen har fått unison støtte, sier Tellef Inge Mørland til Utdan- ning. Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Aust- Agder fylkeskommune og partiets representant i styret til Aust-Agder KS. – Må være politisk forankret Mørland sendte fylkesstyrets uttalelse til Aps fremste tillitsvalgte i kommunene i Aust-Agder, og tolv av dem har skrevet under, blant annet tre ordførere og tre varaordførere i seks forskjellige kommuner. Han sier det er delte meninger blant politikerne i kommunene om endringer i arbeids- tidsavtalen er noe KS bør forsøke å presse gjen- nom: – Mange i Ap er ikke komfortable med KS’ linje, sier han. KS har flere ganger uttalt at ønsket om endringer i avtalen er solid forankret i kommunene. Da avi- sen Firda kontaktet 12 kommuner i Sogn og Fjor- dane, viste det seg at ingen av kommunene hadde behandlet saken politisk. – Har mange kommuner i Aust-Agder behandlet dette spørsmålet politisk? – De tilbakemeldinger jeg har fått, er at veldig få har diskutert dette politisk i forkant av årets opp- gjør. Det holder ikke at politikere i en kommune har tatt den diskusjonen for flere år siden, dette må være forankret i de nåværende folkevalgte, sier Mørland, som er bekymret for at KS nå ønsker å svekke de sentrale forhandlingene gjennom mer lokale forhandlinger. – Dette avgjøres i forhandlinger mellom partene. Hvor- for skal politikere blande seg i denne debatten? – Når det blir skapt et inntrykk av at dette nær- mest er et enstemmig krav fra kommunene til KS, er det viktig å vise at det er ulike oppfatninger. Det må gjennomføres skikkelige prosesser om dette i kommunene før man kan konkludere med hvor

Anne Finborud. FOTO PAALM.SVENDSEN

– Har en jobb å gjøre Arbeidstidsforhandlingene er ett av temaene under Strategikonferansen for KS Agder. Regi- ondirektør i KS Agder, Jan-Inge Tungesvik, sier at ønsket om en endring i avtalen jevnlig har vært tatt opp fra kommunenes side de siste årene. – Det er nå relativt mange utspill, hvor KS ikke helt kjenner igjen sin posisjon i dette spørsmålet. Det er skapt en frykt hos lærerne basert på alle utspillene, og vi føler at vi har en jobb å gjøre for å få fram KS’ utgangspunkt på en god måte overfor – Det fremstilles nå som om KS har bestemt at lærerne skal fratas en frihet, men vi ønsker bare mer spillerom til å ta avgjørelser lokalt. Selv om det blir en endring i arbeidstidsavtalen, vil mange kommuner drive akkurat som nå, mens andre vil bli enige lokalt om litt andre løsninger, sier han. – Føler du deg trygg på at ønsket om endring i arbeids- tidsavtalen til lærerne er godt nok forankret ute i kom- munene i Agder-fylkene? – Det er derfor vi holder strategikonferanser, for å sjekke forankringen. Vi har en normal demokra- tisk prosess om dette, og da vil det komme innspill politikerne, sier Tungesvik. – Hva er KS’ utgangspunkt?

viktig spørsmålet bør være i forhandlingene, sier Mørland. Uro i rekkene Flere lokallag og fylkesstyrer har vedtatt uttalel- ser mot KS-utspillet mot dagens arbeidstidsav- tale. Sør-Trøndelag SV uttaler at de støtter lærerne «fullt ut i kampen for ei anstendig arbeidstid, og krever at KS gir seg», og Haugesund Venstre ønsker at KS legger bort kravet om endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Arbeiderpartiet i Bergen vedtok nylig en uttalelse hvor de ber KS legge «åpenbart helt urealistiske forhandlings- krav til side og tilstrebe en konstruktiv dialog med lærerorganisasjonene». Aps lokallag i Trondheim og Ålesund har vedtatt lignende uttalelser. Politi- kerne i Hedmark fylkeskommune ber også KS om å revurdere sin posisjon i forhandlingene. Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS sier til avisen Østlendingen at et flertall av kommunene ønsker endring, og at han ikke er glad for den åpne uenigheten blant KS-medlemmene. – Jeg hadde gjerne sett at diskusjonene ble tatt internt, og at det var ro utad, sier han til Østlen- dingen.

6 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

SV-leder maner til skoleopprør Tilbake fra pappapermisjon oppfordrer SV-leder Audun Lysbakken til skoleopprør mot Solberg-regjeringens skolepolitikk, ifølge NTB. Det overrasker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som viser til at regjeringen prioriterer et stort lærerløft.

Spanderte tur og bading på skuleelevar frå Lærdal Luster kommune og Utdanningsforbundet Luster inviterte nyleg skuleungar frå den brannråka nabokommunen Lærdal til Lustrabadet. Alle dei rundt 250 grunnskuleelevane i Lærdal fekk oppleve basseng, stuping, sklier, varmekulpar og badstove, melder NRK Sogn og Fjordane.

– Arbeidsgiver bør bestemme over arbeidstiden

Bakgrunn Medlemmene forventer at KS skal arbeide for å endre dagens arbeids- tidsavtale, ifølge KS. KS viser til en under- søkelse gjort av Rambøll i 2013: Svarprosent: 53. Svar på påstanden «Det er ikke ønskelig å endre gjeldende avtale»: Skoleeiere kommune: 67 prosent helt eller delvis uenig / 14 prosent helt eller delvis enig. Skoleledere grunnskole: 52 prosent helt eller delvis uenig / 28 prosent helt eller delvis enig. Skoleeiere fylkeskommune: 91 prosent helt eller delvis uenig / 8 prosent helt eller delvis enig. Skoleledere videregående skole: 64 prosent helt eller delvis uenig / 20 prosent helt eller delvis enig.

Skolesjefen i Eidsvoll kommune krever å få bestemme over lærernes arbeidstid. Hun møter sterk motbør.

TEKST SonjaHoltermanogHaraldF.Wollebæk | sh@utdanningsnytt.nooghw@utdanningsnytt.no

– Det er viktig å få fram arbeidsgivers røst i dette, sier Marlen Faannessen, skolesjef i Eidsvoll kommune, som i et leserinnlegg krever å få bestemme over arbeidstiden til lærerne (se side 47). Hun hevder at arbeidsgiver i dag bare har kontroll over mellom en fjerdedel og en tredjedel av arbeids- tiden. – Jeg har fått reaksjoner, men mange støtter meg også, sier hun til Utdanning. Faannessen støtter KS’ krav om lokale avtaler som tillater kommu- ner å bestemme hvor mye en lærer skal undervise og hvor mange dager i året de skal være på skolen: – Slik gis bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte lærer og elevene, sier hun. Hun mener altså ikke at lærerne nødvendigvis skal arbeide i 45 uker, i stedet for 39 som i dag. – Må følge elevenes skoleår Lene Hammergren Stensli, leder i Utdanningsforbundet Akershus frykter at skal arbeidsåret strekkes over flere uker, får ikke lærerne gjort det de skal i de ukene elevene er på skolen. – I så fall må antall undervisnings- timer reduseres, påpeker hun

Marlen Faannessen. FOTO PRIVAT

fra forskjellige hold. Hvis vi opplever at med- lemmene mener KS bør justere sin posisjon før forhandlingene, vil vi melde det videre, slik at KS går til hovedforhandlingene med en mest mulig riktig posisjon, sier Tungesvik.

– De fleste skoler har bundet opp tre firedeler av lærernes arbeidstid. Ved uenighet om arbeidstidavtalen kan man prøve å oppnå en tvisteløs- ning. Derfor er jeg overrasket over at endring av arbeidstidsavtalen er blitt så viktig for KS nå, sier hun. Også i Utdanningsforbundet Eids- voll er man forbauset over skolesje- fens utspill. – Mange tror fortsatt vi har som- merferie i to måneder, men halvpar- ten av dette er jo avspasering fordi vi jobber rundt 43 timer i uka i skoleå- ret, sier leder Ragnar Lillehagen. Lokallaget frykter at en beslutning om å endre arbeidstiden er basert på antagelser.

– Ut av skyttergravene SVs Audun Lysbakken og Arbeiderpartiets Trond Giske har begge uttrykt bekymring for det de oppfatter som en konfrontasjonslinje fra KS. Ivar Johansen (SV) er medlem av hovedstyret i KS, og han vil ta opp saken på et møte der. Lysbakken har sendt brev til partilederne i Ap, Senterpartiet, Venstre og KrF for å gjøre dem oppmerksomme på initiativet. «På tide å gå ut av skyttergravene og finne en løsning», skriver han og ber partilederne videreformidle Johansens initiativ til sine kommunalpolitikere. Han viser til at politikere fra disse fire partiene, sammen med SV, utgjør et flertall i KS’ hovedstyre. Johansen ønsker selv ikke å kommentere saken før den er behandlet. – Hovedstyret har gitt et mandat, og de kan også korrigere mandatet, sier han til Utdanning.

>Les mer om konflikten om arbeidstid på utdanningsnytt.no

7 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Aktuelt

Utdanningsforbundet fortsetter i Gnist Skolenes Landsforbund har trukket seg fra Gnist-samarbeidet på grunn av bruddet i forhandlingene med KS om ny arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet velger å fortsette. – Jeg ser ikke at det vil være tjenlig å trekke seg fra en viktig dialogarena der utdanningskvalitet skal diskuteres, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

Språkkartlegging Tvilsom sitering

Forskning feilsiteres i Oslo kommunes dokument om språkarbeid i barnehagen.

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no

kartleggingsverktøy eller ikke, somdet påstås i «Oslostandarden». I Danmark var det obligatorisk å tilby språkkart- legging av alle barnehagebarn fram til 2010. Forskerne har sammenliknet tall på barn som er registrert med språk- problemer før og etter omleggingen. I pressemeldingen fra det danske instituttet står det at ved obligatorisk bruk av språkkartleggingsverktøy oppdager barnehagene at 8,2 pro- sent av barna har språkvansker. Når pedagogene skjønnsmessig vurderer bruk av språkkartleggingsverktøy, registrerer de 6,2 prosent. Forskjellen på andelen som ble oppdaget med og uten obligatorisk språkkartlegging er ikke referert i Oslostandarden. Det danske instituttet har som forutsetning at 15 prosent av barna trenger ekstra språkstøtte. Utdan- ning har spurt Byrådsavdelingen i Oslo, som er ansvarlig for veilederen, om hvordan dette er definert. Infor- masjonsavdelingen i Byrådsavdeling i Oslo har svart ved å vise til at det danske språkvurderingsmaterialet er standardisert slik at det på lands- basis plasserer 15 prosent av barna i ei gruppe med behov for oppfølgende språkinnsats. Den danske undersøkelsen det refereres til, er gjort blant ettspråklige barn, mens de flerspråklige barna i stor grad blir brukt i argumentasjonen for språkarbeidet i Oslo kommune. – Ingen enighet om språkproblemer – Å si at tre av fem barn med språk-

«Forskning viser at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte, overses når de observeres i barne- hagen uten språkkartleggingsverk- tøy», heter det i «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Den ble lagt fram i desember 2013 og beskriver hvordan språkarbeidet skal være i de kom- munale barnehagene. Det er påbudt å følge «Oslostandarden». Referansen for sitatet er en presse- melding fra Danmarks Evalueringsin- stitutt fra 2011. Obligatorisk eller ved behov Men sitatet er ikke korrekt. Det rik- tige er at tre av fem barn oversees i barnehager når språkkartleggings- verktøy blir brukt etter pedagogenes skjønn, men å bruke språkkartlegging ikke er obligatorisk. Tallet bygger altså ikke på en sammenlikning av å bruke

problemer ikke blir oppdaget, forut- setter at det er en entydig andel barn somhar slike problemer. Det igjen for- utsetter blant annet at det er enighet om hvordan språkproblemer forstås. Men det finnes ikke noen slik enig- het. Generelt blir det i offentlig debatt ofte argumentert med en normalitet sommed nærmere ettersyn viser seg å ikke eksistere, sier Tone Kvernbekk, professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og medlem av forskningsetisk utvalg ved univer- sitetet. – Sitatet brukes slik at jeg oppfatter at med kartleggingsverktøy oppdages svært mange flere språksvake barn enn uten. Er det greit å ikke tamed at forskjellen er liten mellomobligatorisk og skjønnsmessig bruk av kartleggingsverktøy? – For den som vil manipulere med forskning, er det svært viktig hva en utelater av den forskningen en site- rer fra. Ett eksempel på det kan tro- lig være å ikke ta med forskjellen på antallet barn som blir avdekket med og uten obligatorisk bruk av kartleg- gingsverktøy.

Eli Aspelund, prosjektleder for Oslobarnehagen, mener Dansk Evalueringsinstiutt er sitert på en god måte. – Bak det dere har sitert, er det forutset- ninger som det ikke er enighet om, Dere siterer ikke disse forutsetningene. Kan det skape et fordreid inntrykk av sitatet? – Vi måtte fatte oss i korthet i vår trykksak, men siterer som sagt det statlige danske instituttet. Hvis man vil lese mer om analysen, kan man finne interessante ting i referansen vi henviser til, sier Aspelund. Utdanning har snakket med en av de danske forskerne, men vedkom- mende ville ikke siteres. Måtte fatte oss i korthet

Tone Kvernbekk, professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. FOTO UIO

8 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Foreldre bekymret for bemanning Uro over dårlig bemanning toppet statistikken for henvendelsene til Foreldreutvalget for barnehager i 2013, ifølge utvalgets nettsider. I løpet av fjoråret mottok Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) 88 henvendelser om dårlig bemanning, i 2012 45.

Barnehagesatsene økte mest i kommunale barnehager Fra januar 2013 til januar 2014 økte foreldrebetalingen med 3,3 prosent i kommunale barnehager og 2,6 prosent i private barnehager, etter at Stortinget i fjor vedtok å heve maksimalsatsen for foreldrebetaling. Tallene er fra Statistisk sentralbyrå.

Vurdering – Barn skal ikkemåles på dennemåten

Fagfolk er sterkt kritiske til den omstridte vurderingspraksisen i Sandefjord kommune.

TEKST JørgenJelstadogKariOlivVedvik | jj@utdanningsnytt.noogkov@utdanningsnytt.no

Utdanning har latt eksperter på vurde- ring se på skjemaene kommunen bruker. – Skjemaene fremstår som et 70 punkts karaktersystem. Barn skal ikke måles på denne måten, sier Knut Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. Han er tidligere koordinator i Utdan- ningsdirektoratets nettverk for elev- og lærlingvurdering og har veiledet mange skoler. – Disse skjemaene forteller bare hvor- dan læreren opplever det eleven har mes- tret til nå, sier Engh. Han mener praksisen utelukker elevene fra en deltakelse de ifølge vurderingsforskriften har krav på. – Hvordan burde vurderingsskjemaene vært utformet? – De delene av skjemaet som uttryk- ker framovermeldinger, hadde antakelig vært nok. Det er en misforståelse å tro at denne formen for målstyring fører til læring. Mangt kan ikke måles, for eksem- pel kompetanse, kreativitet, kommunika-

Knut Roar Engh. FOTO PRIVAT

«Et 70 punkts karaktersystem», sier én forsker til Utdanning om vurderingspraksisen i skolene i Sandefjord. En annen benekter at skjemaene kan sammenlignes med karakterer. FOTO KARIOLIVVEDVIK

sjonsevne, kritisk sans og samarbeidsevne. Trenger de ikke slike elever i Sandefjord? spør Engh. – Vanskelig å forstå Førsteamanuensis Henning Fjørtoft ved lærerutdanningen ved Norges teknisk-

naturvitenskapelige universitet er en av bidragsyterne til forskningsprosjek- tet Forskning på individuell vurdering i skolen. Til spørsmålet om skjemaene kan sammenlignes med karakterer, sier han: – Nei. En gradering fra lav til høy er vanlig når man beskriver hvor godt en elev mestrer et kompetansemål i læreplanen. – Er dette en hensiktsmessig halvårsvurde- ring? – Den største svakheten i dokumentet er termene «under forventet», «tilfreds- stillende» og «over forventet» målopp- nåelse». Disse forklares ikke, og det er vanskelig å forstå hva de betyr i de ulike fagene og læringsmålene. Han tror heller ikke mange foreldre vil forstå begreper som «ikke-standardiserte målenheter» eller «enkle polyeder».

Henning Fjørtoft. FOTO GRETEWOLDEN Avkryssingsskjemaene blir valgfrie

12. februar vedtok skole- og barnehageutvalget i Sandefjord at det nå skal bli opp til lærerne om de vil sette kryss eller ikke. I vedtaket heter det: «Dagens system for halvårsvur- dering videreføres ikke i nåværende form. Våren 2014 benyttes dagens system for halvårsvurde- ring uten krav til avkryssing. Forslag til ny halvårsvurdering framlegges skole- og barnehageutvalget etter en prosess skissert i saken.

Saken oversendes formannskapet og bystyret.» Arbeiderpartiet foreslo at den nye evalueringen skulle vurderes av et høyskole- eller universitetsmiljø, men dette fikk ikke flertall, ifølge Sandefjords Blad. Høyres representant Bente Foshaug argumenterte med at det er vanskelig å ha tillit til at forskere fra universi- tets- og høyskolemiljøene kan vurdere systemet objek- tivt fordi de etter hennes syn har vært partiske i saken.

> Les mer på side 12–19

> Les mer på utdanningsnytt.no/sandefjordsaken

9 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Aktuelt navn

Læreren som sa opp i avisa «Jeg kan ikke lenger leve med mistilliten og kontroll- behovet fra arbeidsgiveren min», skrev Kristoffer Robin F. Kirkhus i kronikken «Dette er en oppsigelse».

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Privat

Du jobber fortsatt, var tittelen på kronikken en bløff? Jeg gir meg når skoleåret er slutt. Da har jeg vært tre år ved Notodden videregående skole, og arbeida tre år som ungdomsskolevikar i Bergen under studie- tida. Men etter oppfordring fra arbeidsgiver har jeg formelt ikke levert inn oppsigelsen ennå. Du skriver i kronikken at arbeidsgiver ikke gir lærerne ryggdekning. Hvordan det? Kravene i arbeidstidsforhandlingene viste at arbeidsgiver ikke tror vi arbeider dersom de ikke binder oss til kontorplassen og sender oss på mer eller mindre meiningsløse kurs om sommeren. Hva er galt med at gode lærere dokumenterer at de er gode? Nitide dokumentasjonskrav bygger på premisset at lærere ikke gjør noe hvis de ikke kan dokumen- tere det. At vi handler ut fra interesse og omsorg for elevene, utelukkes. Det er skremmende å forestille seg skolen hvis det virkelig blir slik. Hva har du lagt ut på Facebook i det siste? Jeg har lagt ut artiklene og kommentarene som er kommet etter kronikken min. Hva synes du om statsrådens kommentar? Jeg tror han er oppriktig i sitt ønske om å forbedre skolen, men når han vil avdekke tidstyver, burde han henvendt seg til lærerne, ikke til kommunenes organisasjon KS. Du får holde en undervisningstime for det nor- ske folk. Hva skal den handle om? Retorikk. Jeg ville vist hvor mye makt som ligger i framstillinga av ei sak. Det er lærerne utsatt for nå.

Vi blir angrepet for forhold som ikke bunner i de reelle problemene i skolen.

Kristoffer Robin F. Kirkhus (29)

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Avdøde forfatter og professor Georg Johannes- sen. Han hadde en evne til å vri språket slik at det snudde tankene dine. Han har for eksempel sagt at Knut Hamsun er Norges største forfatter på samme måte som VG er Norges største avis. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg ville pålagt KS-toppene og toneangivende skole- politikere å sitte musestille i ti minutter og tenke seg tilbake til hvordan det var å være skoleelev. Hva liker du best med deg sjøl? Fælt spørsmål! Men det må være min evne til å inspirere og videreformidle ekte interesse for mine fag til elever. Har du en favorittpolitiker? Jeg velger Wayne Morse, som var amerikansk sena- tor fra 1945 til 1969, og sommeinte folk er fullsten- dig i stand til å ta tak viktige beslutninger sjøl, hvis de bare blir godt informert. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Utdanningsforbundet, Herbjørnsruddagene og Noveller på Notodden, som er en liten lokal littera- turfestival, og Stakken badeklubb i Bergen. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Jeg snakker med gode kolleger og venner, men til slutt holdt det ikke lenger. Derfor sier jeg opp. Hvilken bok har du ikke fått lest? «Ubehaget i skolen» av Jon Severud.

Hvem Adjunkt med videre- utdanning ved Notod- den videregående skole i Telemark. Underviser i norsk, samfunnsfag, sosiologi og spansk. Aktuell Har fått svært mange reaksjoner, også fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, på kronikken «Dette er en oppsigelse» i Ber- gens Tidende. Der går han sterkt imot de økende kravene om dokumentasjon og kontroll i skolen.

«Nitide dokumentasjons- krav bygger på premisset at lærere ikke gjør

noe hvis de ikke kan dokumentere det.»

10 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

www.morsmal.no

*CT FW HNGTURT§MNKIG GNGXGT K FKP MNCUUG! /ºVGT FW DCTP OGF WNKMG OQTUO§N K DCTPGJCIGP! &C GT FGVVG PGVVUVGFGV PQG HQT FGI

Tema MorsmŒ l driftes av NAFO, Nasjonalt senter for flerskultruell oppl¾ ring. Nettstedet formidler l¾ ringsressurser for barnehager og skoler pŒ 12 ulike sprŒ k. Du finner ogsŒ nyheter og informasjon om flersprŒ klighet i barnehage, skole og samfunn.

Klikk pŒ MATEMATIKKBEGREPER og gi elever muligheter til Œ bli kjent med matekatiske begreper pŒ bŒ de norsk og morsmŒ l! Klikk pŒ FLERSPR• KLIGE FORTELLINGER og la barn med ulike morsmŒ l fŒ gleden av Œ se og lytte til fortellinger som formidles pŒ norsk og andre morsmŒ l parallelt! Klikk pŒ FILMER og la deg inspirere til Œ utvikle en likeverdig praksis for alle i barnehager og skoler!

Tema MorsmΠl har tosprΠklige menyer og artikler for bΠde grunnskole og barnehage

Hatteselgeren - en digital billedbok pŒ urdu og norsk Her kan dere lytte til fortellingen om "Hatteselgeren". Historien fortelles parellelt pŒ urdu og norsk. Det betyr at barn som kan urdu og norsk eller bare ett av sprŒ kene vil ha glede av Œ lytte til fortellingen sammen. Klikk pŒ bildet og f¿ lge med i den digitale billedboken. Klikk pŒ lydfilen under og lytt til fortellingen. ںاہی پآ ںایپوٹ ےنچیب ےلاو یک یناہک س ُ ن ےتکس ںیہ . ہی یناہک کیب تقو ا ُ ودر روا نجیوران ںیم س ُ یئان ئگ ےہ . ودرا ای نجیوران ےنهجمس ےلاو چب ّ ے ےهٹکا سا یناہک ےس ظوظحم وہ ےتکس ںیہ . ریوصت رپ ںیئابد ساروا لٹجیڈ یریوصت باتک وک ںیهکید . ےچین زاوآ ےلاو ےناخ ںیئابدوک یناہکروا س ُ ںین Opis: Ponizszy material przeznaczony jest dla klas 3.-4. Zamieszczony jest tu tekst z zadaniami do wydruku, w kt— rym opis zycia Siddharthy Gautamy. Zalaczone sa tu takze linki zwiazane z tym tematem. Buddysm - et undervisningsopplegg i RLE 1.- 4. trinn Tema: Buddisme KompetansemŒ l: Elevene skal kunne fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvŒ kning som Buddha. Beskrivelse: L¾ remateriellet er tilpasset 3.-4. trinn og bestŒ r av en utskriftlig vennlig tekst med oppgaver som handler om Siddhartha Gautamas liv. Det f¿ lger ogsŒ lenker til temaet. Temat: Buddysm Plan wynikowy: Uczen umie opowiedziec o zyciu Siddharthy Gautamy i jego oswieceniu jako Budda.

GRUNNSKOLE GRUNNSKOLE Polsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE

BARNEHAGE

Sanger og musikk

Rim og regler

Les og lytt til en bok

LΠn en bok

www.morsmal.no

http://nafo.hioa.no

Hovedsaken STRID OM VURDERING

I halvårsvurderingene i Sandefjord kommune skulle lærerne i barneskolen evaluere elevene med opp mot 70 kryss for måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk. Kategoriene var «Under forventet måloppnåelse», «Tilfreds- stillende måloppnåelse» og «Over forventet måloppnåelse».

Opprøret i Sandefjord

To lærere nektet å vurdere elevene med kryss fordi de mente det var skadelig for elevene. Det endte med advarsler og advokater, frustrasjon og fakkeltog – og nasjonal oppstandelse.

Hovedsaken STRID OM VURDERING

Det er fredag den trettende, og på et kontor i Sandefjord rådhus skyves en rød mappe over bordet.

TEKST JørgenJelstadogKariOlivVedvik | jj@utdanningsnytt.no,kov@utdanningsnytt.no FOTO KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

Lærerne som nektet

I mappen ligger fire sider fra advokatkontoret BA-HR. Et av de «tyngste fagmiljøene innen arbeidsrett», slik assisterende rådmann i Sandefjord kommune senere skal formulere seg. På sidene, som har kostet kommunen 20.000 kroner, står det ord som «ordrenekt», «grovt pliktbrudd» og «lydighetsplikt». BA-HR konkluderer med at forholdene kan «kvalifisere til avskjed, og således også til oppsigelse.» Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen ser over bordet på assisterende rådmann Lars Petter Kjær og skolesjef Simen Seeberg. – De spurte om vi kjente til forskjellen mellom avskjed og oppsigelse. Det var det de var opptatt av å si, sier Volden. På møtetidspunktet har de to lærerne ennå ikke vært i VG, NRK, TV2 eller Klassekampen, ikke opplevd støttende Face- book-grupper eller telefoner fra opprørte damer på Majorstuen. Men det ulmer på lærerværelsene i Sandefjord. De to skal bli symbolet på et opprør. Fredag 13. desember 2013 er det ingen på kontoret som aner hva som kommer. Facebook-tommelen i papp som står som et flagg på Kjærs pult, gir neppe muntrere stemning. – Man får en trøkk i trynet av å få noe sånt, sier Volden. Sandefjordskolen har som mål å bli blant de ti prosent beste i Norge. Hvordan endte det slik? PricewaterhouseCoopers Rett før jul i 2007 skriver leder av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord, Anne Gro Olafsen, innlegget «Hva er det med norsk skole?» i Sandefjords Blad. Hun ramser opp internasjonale tester som er «nedslående lesing», og påpeker at Sandfjord-skolene ligger litt under gjennomsnittet på nasjonale prøver. «Det kan vi ikke leve med», skriver Olafsen. Hun etterlyser verktøy for skoleledere og lærere som «jevnlig tar pulsen på kunnskapsnivået i egen skole». Ett år senere ansettes Simen Seeberg som skole- og barne- hagesjef. 44-åringen er lærerutdannet, kommer fra det private næringslivet, og nå skal han lede en omfattende omorganisering i skolene i Sandefjord. – Allerede i utlysningen til stillingen som skolesjef var det tydelig at man ønsket endring, i tråd med den vinden som blåste over Skole-Norge etter PISA-resultater og reformen Kunnskaps- løftet, sier Seeberg. 2008-tall viste at rundt 40 prosent av elevene på flere skoler

i Sandefjord var på kritisk nivå i basisfagene, kommunen var på bunnivå i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, og fullføringspro- senten i videregående var lav. Mot slutten av 2009 sender kommunen en bestilling til et av verdens største revisjons- og konsulentfirmaer, Pricewa- terhouseCoopers (PwC). Oppdrag: forslag til en ny struktur for administrasjon og oppgaver i skolesektoren. Prislapp: 200.000 kroner. – Vi fulgte reglene for offentlige anskaffelser og forespurte flere aktører. PwC har levert skoleutredninger for blant annet KS og Utdanningsdirektoratet, og det var blant annet deres sko- lefaglige kvalifikasjoner sommedførte at de vant anbudet, sier Seeberg. PwC foreslår flere ledere, en egen «enhet for mål- og resultat- oppfølging» og at «styring bør skje i forhold til kommuniserte og kjente resultatmål, effektmål og prosessmål». Politikerne vedtar at de innen 2015 skal bli en av landets beste skolekommuner. Første varsel Bystyret vedtar en ny ledelsesstruktur i Sandefjordskolen, og høsten 2010 siger resultatstyring inn i skolene. May-Bente Jans- son er da lærer og tillitsvalgt ved Framnes skole og merker at noe skjer. – Det var uro fordi mange i skolene mente det gikk mot for mye resultatstyring, sier Jansson. Rektoren på skolen vil ikke innordne seg det nye regimet og slutter. Jansson skriver leserinnlegget «Hvor går vi og hvor vil vi?» i lokalavisen. – Da ble jeg kalt inn til skolesjefen. Han fortalte meg hva jeg hadde rett til å si og hva jeg ikke kunne si, sier Jansson, som like fullt karakteriserer samtalene med Seeberg som «helt greie». Leder av skole- og barnehageutvalget, Anne Gro Olafsen, svarer i avisen at dette ikke er noe å diskutere, for «veivalget er allerede gjort!». At det politiske vedtaket må følges, er et argu- ment som skal gå igjen i stadig sterkere grad. Det er også kjernen i innholdet i den røde mappen tre år senere. Jansson sender tidlig i 2011 en varslingssak med 17 punkter til kommuneadvokaten, støttet av Utdanningsforbundet i San- defjord. Ett av hovedpunktene er at lærerne ikke føler de blir hørt i innføringen av reformen. Kommuneadvokaten uttaler at det er «åpenbart at kommu-

Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen med den røde mappen som inneholder advokatkonto- ret BA-HRs vurdering av om det er «ordrenekt» og «grovt pliktbrudd» at de nekter å vurdere elevene sine med kryss.

14 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

nen her har et forbedringspotensial» og derfor sliter med «å skape begeistring» for reformen i skolene. På samme tid møter 180 lærere opp på et åpent møte, hvor lederen av skole- og barnehage- utvalget opplever buing fra salen. Uroen er bare en forsmak på hva som er i vente. År 0 Høsten 2011 setter den nye modellen inn for fullt. Det fører til ti nye lederårsverk og 28 færre under- visningsårsverk i løpet av to år. – Samtidig som vi gjennomførte endringene, er skolebudsjettene redusert med 20 millioner kroner. Omleggingen er gjort innenfor det eksis- terende skolebudsjettet, sier Simen Seeberg. Samtidig iverksetter kommunen det som to og et halvt år senere ender med en rød mappe på rådhuset: en prøveordning med halvårsvurdering med kryss. Lærerne på barneskolene skal evaluere elevene i et krysskjema. I norsk, engelsk og matematikk skal det settes opp til 70 kryss for hver elev om de ligger på lav, middels eller høy måloppnåelse. Krysset for lav gir rød farge, middels gir gul og høy gir grønn. Som et trafikklys. Rødt endres snart til

oransje etter påtrykk fra lærerne. På Haukerød skole bestemmer lærer Marius Andersen at dette kan han ikke være med på, for det strider mot all kunnskap han har om vurde- ring. – Ungene reduseres til en rekke små ferdigheter i dette systemet. Det er ingen helhet i vurderingen. Helt fra første klasse skal ungene fragmenteres i små deler hvor de er under eller over forventet måloppnåelse. De blir som objekter på et samle- bånd. Man lager båser, og ungene blir puttet inn i dem, sier Andersen. Han gir elevene sine skriftlig halvårsvurdering, men uten kryss. Gokstad-brevet 10. januar 2012 sender lærerne på Gokstad skole ut det som skal få navnet Gokstad-brevet. «Vi opple- ver det som pedagogisk uetisk å utsette barn ned til 6 år for denne type vurdering,» skriver de 24 lærerne. De anser hele systemet som «det samme som karakterer», noe som er ulovlig på barnetrin- net. Brevet sprer seg, og snart har over 300 av de 500 grunnskolelærerne i Sandefjord skrevet under. Det følges av en rapport fra en arbeidsgruppe

bestående av lærere og rektorer kommunen har nedsatt for å evaluere halvårsvurderingen. Åtte av de ni medlemmene mener rapportering på «grad av måloppnåelse» bør ut av systemet. I april sender like fullt stabssjefen på skolekon- toret en e-post til Utdanningsdirektoratet hvor de ber om en vurdering. Direktoratets svar er at de «ikke tar stilling til hvorvidt dette systemet er en god løsning». De skriver at elevene skal få tydelige faglige tilbakemeldinger, men at «det kan gjøres på mange andre måter enn å begrense seg til å kommunisere måloppnåelse med et tall eller en nivåbetegnelse». Direktoratet håper de kommer fram til en god løsning «sammen med skolene og lærerne». I juni vedtar politikerne at avkryssingsskje- maet innføres fra høsten 2012. Lav, middels og høy måloppnåelse er nå byttet ut med under, over eller tilfredsstillende måloppnåelse. Det skal også få konsekvenser hvis lærerne nekter å sette kryss. Kryssnekterne Før julen 2012 sitter lærer Joakim Bjerkely Volden med en vond klump i magen. Han krysser i skje- >

15 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Hovedsaken STRID OM VURDERING

– Det er blitt et kontrollregime uten tillit til oss som pedagoger, sier lærer Inger Johanne Gran ved Gokstad skole. Til venstre for henne sitter kollegaene Gunnar Hansen, Sigrid Vindenes, Pål André Viken og Therese Tyslum. De står bak protestbrevet «Gokstad-brevet».

maet for den første av femteklasseelevene sine. Innerst inne lurer han på hva han driver med. – Det gjør noe med deg som person. Hva er den faglige dek- ningen for å gjøre noe sånt? Alt jeg kjenner fra faglitteraturen, sier at en slik vurderingsform ikke er bra. Det er skadelig, sier Volden. Skjemaene med de grønne og oransje kryssene sendes i pos- ten til foreldrene med kryss på mål som «bruke egne kunnska- per og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster» og «uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, teg- ninger, sang og andre estetiske uttrykk». - Det er ikke tvil om at det er vanskelig for mange foreldre å skjønne hva ungene kan og ikke kan ut fra disse skjemaene, sier Volden. Det er første og siste gang han krysser. På samme skole nekter Marius Andersen fortsatt å krysse. Han får første advarsel om at det ikke aksepteres av skolekontoret. – Jeg har tilbudt kommunen å skrive en skriftlig vurdering for hvert punkt i skjemaet, men uten å krysse. Det var ikke godt nok. Hvis jeg ikke krysset, ble det regnet som ordrenekt. Jeg skal skrive disse vurderingene for elevene, men jeg føler at jeg skri- ver dem for skoleeier, slik at de kan ha kontroll, sier Andersen. – De skrives i alle fall ikke for fem og et halvt-åringen som nettopp har begynt på skolen, sier Volden. Til sommeren 2013 klarer heller ikke han å forsvare å krysse. – Hvilken mestring får en seksåring av disse kryssene? Mitt ansvar som lærer er å sette elevene først, sier Volden, som også får en første advarsel. – Mener dere at skolene ikke bør ha mål å jobbe etter? – Det er forskjell på å jobbe etter mål, og mål- og resultat- styring. Vi skal selvsagt jobbe etter mål, men det innebærer å ha fokus på læring og utvikling for elevene, ikke prestasjon, sier Andersen. Siste dag før sommerferien får de beskjed om at de vil bli kalt inn til møte på skolesjefens kontor rett over ferien. 27. septem- ber er de på Simen Seebergs kontor, med noen minutters mel- lomrom, og får beskjed om at det de gjør, ikke er akseptabelt. I brevs form får de en «muntlig advarsel». Konsekvenspresisering Sandefjords Blad har fått snusen i at to lærere står i fare for oppsigelse. For å unngå spekulasjoner står de fram i avisen i oktober under overskriften «Trosser risiko for oppsigelse» og forklarer hvorfor de ikke ønsker å krysse. Klokken 22:18 onsdag 11. desember tikker det inn en e-post fra assisterende rådmann

Lars Petter Kjær: «Innkalling til samtale personalsjefens kontor, fredag 13.12». Kjær skriver at de har fått «en juridisk vurde- ring», og at kommunen i møtet vil «presisere utfallet saken kan få, og hvilke konsekvenser det kan få for den enkelte.» Marius ser e-posten mens han skriver halvårsvurderinger for sjette klasse. Uten kryss. Han ringer Joakim litt over klokken ett på natten. – Jeg tror vi er innkalt til et møte med advokater, så jeg blir nokså stresset, sier Marius. Joakim sover knapt den natten. – Jeg tenkte på jobben, som jeg ikke ville miste. Måtte jeg slutte som lærer? Det kvernet i hodet. Torsdag får de beskjed fra hovedtillitsvalgt at det kun er Kjær og Seeberg de skal møte. – Da ble vi litt oppmuntret. Vi tenkte at de kanskje endelig ville høre vår side av saken, og at vi skulle diskutere det saken gjaldt, nemlig vurderingssystemet, sier Joakim. – Isteden får vi dette skjøvet over bordet, sier han og peker på den røde mappen. Begge lærerne er nå sykemeldt. – Det toppet seg med den røde mappa. Da kjente jeg alt pres- set som hadde tårnet seg opp. Det kom innover meg med full tyngde, sier Joakim. Han får en jul preget av usikkerhet og uro. – Det er litt uvirkelig. Jeg har jobbet i alle år uten en syke- melding, så skjer dette. Foreldre på Facebook På Draaben i Sandefjord sitter Øyvind Nordhagen og nipper til svart kaffe en kveld i januar. Det har vært hektiske uker for mannen som har en sønn i første klasse. – Dette er en ekstremt viktig sak. Det har så mye å si for barna våre. Utviklingen i Sandefjordskolen har pågått lenge, men det toppet seg med denne personalsaken. Nå er det riktig timing for å sette det på dagsorden, sier Nordhagen. Han kjenner Marius Andersen og visste tidlig hva som rørte seg under overflaten. Sammen med Pernille Berg, som også har barn i skolen, oppretter han tidlig i januar Facebook-siden «For- eldre mot målstyring». «Vi sier nei til mål- og resultatstyring i Sandefjord-skolen – et politisk prestisjeprosjekt gjennomført tross manglende støtte blant foreldre og lærere», er beskrivelsen. – Sandefjords befolkning har valgt disse politikerne – må man ikke da godta politikken? – Lærere skal kunne forsvare sine handlinger faglig og etisk overfor elevene, foreldrene og staten. Da holder det ikke å si at

I november i fjor gikk lærere og støttespillere i fakkeltog gjennom Sandefjords gater for å protestere mot avkryssningsskjemaene i barneskolene. FOTO OLAFAKSELSEN,SANDEFJORDSBLAD

Øyvind Nordhagen.

16 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Lars Petter Kjær, assisterende rådmann.

kommunen har bestemt det. Det skulle bare man- gle at de reagerer, sier Nordhagen. Etter en drøy uke liker over 4000 den ferske Facebook-siden. – Slitne og frustrerte På Gokstad skole forfatter lærerne Gokstad-brevet II. Alle de faste lærerne på skolen skriver under det åpne brevet til bystyret. – Det er anspent stemning på skolene. Tillitsfor- holdet til ledelsen bekymrer. Folk er slitne og frus- trerte, sier lærer og tillitsvalgt Inger Johanne Gran. Rundt bordet sitter fem lærere fra Gokstad med samlet sett over hundre års erfaring fra San- defjordskolen. De forstår at kommunen trenger kartleggingsverktøy. – Men nasjonale prøver forteller noe om læringsresultatene, og vi har også andre kartleg- ginger. Hvorfor skal vi ha dette i tillegg, sier Pål André Viken. – Det er blitt et kontrollregime uten tillit til oss som pedagoger, sier Gran. Alle de fem har måttet krysse. – Det er forferdelig å ha en elev med kjempe- framgang i noe eleven sliter med, men så må du krysse oransje fordi eleven fortsatt er under for- ventet måloppnåelse. Hva slags motivasjon er det for en som har jobbet hardt og hatt masse fram- gang? Jeg har ofte vist vurderingen i svart-hvitt til eleven og sendt fargekopien kun til foreldrene, sier Viken.

kontoret. Handlingene til de to lærerne «presser fram en eller annen reaksjonsform», mener han. – Det politiske vedtaket sier klart og tydelig at halvårsvurdering skal utføres på en bestemt måte. Så sier enkelte lærere «nei, det ønsker vi ikke, fordi vi mener politikerne tar feil». Det setter hele kommunen i en veldig utfordrende situasjon at ansatte nekter å følge lovlig fattede vedtak, sier Kjær. – Hvorfor hentet dere inn hjelp fra BA-HR? – Vi kontaktet et av de ledende fagmiljøene i Norge på arbeidsrett. Vi ønsket å gi deres vurdering til de to lærerne, slik at de kunne få en vurdering og svar fra Utdanningsforbundets advokater. Det vi har sagt til de to er: «Dette er alvoret i saken, dette er hva som potensielt kan skje». Vi gjorde det også veldig klart at vi ikke har gått til sak mot dem, men at et av de tyngste fagmiljøene innen arbeidsrett mener dette, sier Kjær. – Hvorfor trengte dere ekstern advokathjelp for det? – Fordi dette er komplisert. – Lærerne mener halvårsvurderingen er til skade for barna, og at dette derfor strider mot deres profesjons- etikk? – Det er ikke holdbart at våre fagfolk selv velger hvilke pålegg de skal følge eller ikke følge. Nå skal ordningen med halvårsvurdering evalueres, og det tror jeg er veldig bra. – Er det ikke et skremmende tegn at så mange lærere nekter å krysse? – Derfor er det ekstra viktig at vi nå kommer inn >

– Har noen av dere vært redd for å miste jobben? – Jeg tenkte i våres at jeg ikke kunne la være å krysse. Jeg har unger, og jeg er avhengig av å ha jobb, sier Therese Tyslum. – Så ombestemte du deg? – Nei, jeg bestemte meg vel heller. Da fjernet jeg alle kryssene. Det føltes godt, sier Tyslum. Sigrid Vindenes nikker. – Jeg har jobbet her i 40 år, og dette er første gang jeg har måttet si nei til noe jeg er pålagt, sier hun. Det er nå 40 lærere som nekter å vurdere med kryss. Andre protesterer gjennom å sette alle krys- sene i midten. Etter nok en sak om de oppsigelsestruede lærerne i Sandefjords Blad, er snart NRK, TV2, VG og Klassekampen på saken. Kunnskapsmi- nisteren uttaler at det er uaktuelt å innføre et nasjonalt system somminner om det i Sandefjord. Lokalavisen drukner i leserinnlegg. Den profilerte kommentatoren Sven Egil Omdal skriver at Erna Solbergs drømmelærere fra nyttårstalen er funnet i Sandefjord. Det har vært fakkeltog i gatene, og snart er det støttekonsert for de to lærerne med protestviser av Bob Dylan. På rådhuset i Sandefjord ser de en sak ute av kontroll. – Dette er komplisert Assisterende rådmann Lars Petter Kjær sitter bakoverlent ved det klassiske kommunebordet på

17 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014