Utdanning nr. 11 - 2017

Debatt

Meiningar på nettet

Språk

Trur universitet og høgskular at mållova er ei tullelov?

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire innlegg enn det er plass til i bladet. Men dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, Utdan- ningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar:

Miljøterapeutisk kompetanse sikrer bedre kvalitet i skolen

Fellesorganisasjonen (FO) Nordland viser til at vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger innehar en særskilt kompetanse på miljøterapeutisk arbeid som sikrer en bedre kvalitet i skolen. Disse profesjonene må inn i skolen, heter det i et vedtak fra representantskapet Fellesorganisasjonen (FO) Nordland. [04.04.] Til norsklærere som er imot dagens sidemål i skolen Jeg har i mange år etterlyst i aviser og på sosiale medier skolefaglige, norskfaglige, pedagogiske eller fagdidaktiske holdbare argumenter for den obliga- toriske skriftlige dobbeltopplæringa i morsmålet med standpunkt og eksamen. Men det er helt tomt i innkurven, skriver Knut Michelsen. [22.05.] Arbeidslivsfag er en gave til skolen I ungdomsskolen har vi samlet landets fremtid. Ung- dommer med masse ressurser til å kunne være med å utvikle Norge videre. Søknadstallene til de videre- gående utdanningsprogrammene viser at ungdom- mene søker i takt med trendene i arbeidsmarkedet, skriver Per Gunnar Hamnøy. [18.05.] Hvor ble det av naturskolene i Norge? Fortsatt har vi entusiastiske lærere i norsk skole som praktiserer deler av naturundervisningen ute, og fortsatt har vi, dessverre, svært få naturskoler i Norge, skriver Knut Monssen. [18.05.] dene og kvar fjerde melding som går ut i sosiale medium somTwitter og Facebook, skal vere på nynorsk. Når utdanningsinstitusjonane så tydeleg ignore- rer pliktene dei har andsynes Språkrådet, styrker det uroa Noregs Mållag kjenner no når det er aktuelt å flytte Språkrådet ut av Oslo. Språkrådet må vere nær makta. Ei ny språklov har vore varsla lenge. Når ho kjem, må ho gi Språkrådet tydelege tilsyns- og sanksjonsoppgåver overfor offentlege institusjonar som høgskolar og universitet.

Kvar fjerde artikkel frå Universitetet i Oslo på nettsidene og på sosiale medium skal vere på nynorsk ifølgje eit brev frå universitetsdirektøren. Andre universitet og høgskular må no følgje dette eksempelet, meiner leiaren i Noregs Mållag. ARKIVFOTO LENAOPSETH

Skal det berre vere slik i det uendelege at norske utdanningsinstitusjonar får gi blaffen i norsk lov? Bakgrunnen for reaksjonen er at ingen norske uni- versitet eller høgskolar oppfyller mållova i 2016. Dette går fram av ein artikkel i nettavisa Khrono. Mållova seier at i alt publikumsretta, skriftleg tilfang som sentrale statsorgan lagar, skal begge målformene vere representerte med minst 25 prosent. Dette gjeld òg på heimesider, i sosiale medium og andre tekstar som institusjonane publiserer. Språkrådet har tilsyn med denne ord- ninga og skal få rapportar frå institusjonane om målbruken. Her er tala utruleg nedslåande. For det første er det slik at mange institusjonar ikkje ein gong gidd å rapportere. Fristen i år var 31. januar, og enno er det minst ni institusjonar som ikkje har gidda å svare. For det andre er det ingen av institusjonane som oppfyller krava når først rapporten ligg føre. Kva er dette for ei unnasluntring? Har høgskole- og universitetssystemet funne fram til deira heilt eigen del av lovverket som er frivillig.

Noreg no bør sjå til Quebec. Dersom institusjo- nar i Quebec bryt mållova der, begynner bøtene på 1500 dollar og går opp til 20.000. Slike tiltak kan bli naudsynte også i Noreg. Ekstra grovt blir det jo når desse lovbrota blir gjorde i fullt dagslys av dei i landet som har ansvar for utdanning og kultur. Khrono trekker fram Høgskolen i Oslo og Akers- hus som eit eksempel. Der viser rapporteringa at berre 3,2 prosent av sakene på hioa.no er på nynorsk, 5,9 prosent av meldingane i sosiale medium, og berre 4 av 153 skjema ligg føre på begge målformer. I brevet til høgskolen viser òg Språkrådet til at det ikkje har skjedd noka betring av språkbruken, sjølv om det har vore mykje og jamleg kontakt mellom høgskolen og Språkrådet, og at Språkrå- det har halde kurs i nynorsk for høgskolen. Nå må leiinga ved denne høgskolen og alle dei andre institusjonane straks følgje eksempelet til direktøren ved Universitetet i Oslo, Gunn Elin Aa. Bjørneboe, som har sendt brev til alle einingane ved UiO og bede om at kvar fjerde sak på nettsi-

Magne Aasbrenn leiar i Noregs Mållag

44 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017