Utdanning nr 13-2014

På tavla

Bøker

Punktum, punktum, komma, strek Noen betraktninger om tegnsetting, orddannelse og normeringsdetaljer Av Finn-Erik Vinje (under psevdonymet Petter Blek) 208 sider Trykt med støtte fra Bergen Riksmåls- forening og Fondet for Thorleif Dahls Kulturbibliotek

Aktuell bok OMTALT AV StåleJohnsen

Aktuell bok ANMELDT AV Geir Martinussen, Fakultet for lærerutdan- ning, Høgskolen i Oslo og Akershus

Konfekt for språkinteresserte

Viktig bok om ADHD

På en engasjerende måte tar Roar Engh oss med inn i de mange problemene elever med ADHD, og deres foresatte, opplever i skolesammen- heng og ellers. Som lærere har de fleste av oss altfor liten kom- petanse til å takle problemer som oppstår, på en god måte. Enda vanskeligere blir det selvsagt når ingen diagnose foreligger. I ettertid er det langt let- tere å se hva som burde vært gjort – enn i nåtid å gjøre det. I gjennomsnitt har minst én elev i hver klasse i grunnskole og videregående skole ADHD (Atten- tion Deficit/Hyperactivity Disorder). Men langt fra alle har fått diagnosen. Mange, både med og uten fastsatt diagnose, oppleves av lærere, skoleledelse og medelever som problematiske å takle. Hva er egentlig ADHD? For dem av oss som underviste i skolen på 1970- og 80-tallet, var MBD (Minimal Brain Dysfunction/Damage) et begrep som ble benyttet på elever som skilte seg ut på ulike vis. Et fellestrekk var manglende konsen- trasjon og lav impulskontroll. Ofte skapte disse elevene store problemer for lærere og medel- ever – og ikke minst for seg selv. I dag vet vi at de slett ikke har noen form for hjerneskade. De har (minst) like god intellektuell kapasitet som andre. Imidlertid trenger mange, kanskje de fleste, mer tid og alternative måter å tilegne seg lærestoff på. Og ikke minst forteller diagnosen noe konkret om tilstanden deres. Engh viser til Margaretha Drams- dal (2012) som sier at «nevropsykologisk undersø- kelse av voksne med ADHD avdekker problemer med fokusert og vedvarende oppmerksomhet, særlig ved distraherende stimuli, problemer med å holde tilbake og hemme responser, samt proble- mer med arbeidsminnet». Så kan vi bare tenke oss hvilke problemer elever med ADHD faktisk opp- lever gjennom hele sitt skoleløp. Spesielt gjelder dette de mange som ennå ikke har fått diagnosen, som ofte kommer først i voksen alder. Boka til Engh gir en grundig og meget god inn- føring i hva ADHD er, hvilke utslag syndromet kan gi og hvordan det er å leve med ADHD. Og han gjør oss oppmerksom på hva vi som lærere, skoleledere og foresatte kan gjøre for å lette situasjonen for disse elevene. Et hovedpoeng hos Engh er at ADHD-elevers

Språkprofessor Finn-Erik Vinje ligger ikke på latsiden – i det stille har han kommet med en ny utgivelse – «Punktum, punktum, komma strek». Størstedelen av boka er viet skrivereglene for det norske språket, skjønt bare et lite utvalg av dem. Bokas første del omhandler for eksempel rekke- følgen av tegn ved gjengivelse av sitater, og dette kan leses som en kritisk kommentar til formule- ringen (og gjennomføringen) av en regelendring fra 2004. «Den nølende og avventende gjennom- føringen» av vedtaket har forårsaket usikkerhet blant språkbrukere, skriver Vinje, og han fyller flere sider med eksempler på vaklende praksis. Leserne får en grundig innføring i tilsvarende regler på dansk, svensk, engelsk, tysk og fransk, og det hele munner ut i forfatterens eget forslag til regeljustering. Et annet moment Vinje tar opp, er skrivemåten av sammensatte ord der forleddet er et egennavn. Ifølge offisielle skriveregler kanman velge mellom «Ibsen-forsker» og «ibsenforsker», mens «Ibsen- forsker» ikke er tillatt (bruker man stor forbokstav, skal det være bindestrek). Samtidig sier reglene at innarbeidede sammensetninger som oppfattes somvanlige ord, skal skrives med liten forbokstav og uten bindestrek (panamahatt, teddybjørn). Vinje argumenterer for at former som «Ibsenfor-

sker», «Språkrådvedtak» osv. også må tillates, idet han viser til at erfarne språkbrukere ikke greier å trå riktig, og at bruken av bindestreker i norsk etter hans mening med fordel kan reduseres. Ved flere anledninger siteres grammatikeren August Western (1856-1940): «… man gjør best i aa holde sig til sprogbrugen som den er.» Vinjes råd til skrivende folk er stort sett i tråd med dette, men hist og her får man inntrykk av at Vinje er kommet i utakt med tiden. I kapittelet omverbal- substantiver omtaler han for eksempel ordformer som«utheving» og «understreking» som«meget avstikkende». Synspunktet virket umiddelbart påfallende og avstedkom søk i nettaviser, som gav motsatt konklusjon: ordformene «uthevning» og «understrekning» er i klart mindretall. Innvendinger somdette rokker ikke ved hoved- inntrykket. Når Vinje slipper flere av sine kjæreste kjepphester ut på sommerbeite samtidig, er lese- ren garantert underholdning. Boka er spekket med interessante fakta, den byr på et og annet drypp med selvironi, og den er krydret med elegante sleivspark til språklige slappfisker og menings- motstandere somblant annet omtales som«folke- målsentusiaster» og «norskhetsivrere». Boka kan bestilles fra Riksmålsforbundet.

Finn-Erik Vinje steller godt med sine språklige kjepphester.

ILL.FOTO STÅLEJOHNSEN

36 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014