Utdanning nr 13-2014

Debatt

Til «Frisonen» i Utdanning nr. 12

Dyremishandling somhobby

Jakt med pil og boge var naudsynt før, men høyrer no fortida til. I dag skal vi ikkje dyremishandling som hobby, meiner innsendaren. FOTO DAVEPAPE,WIKIMEDIA COMMONS

I Utdanning nr. 12/2014 får Tryggve Tønneberg ei heil side til å reklamere for hobbyen sin, jakt med pil og boge. Blodtapping av levande dyr er forbode etter norsk lov. Det er grunnen til at det her i landet ikkje er lovleg med religiøs slakting utan at dyret på førehand er bedøva, og like eins at det er forbod mot jakt med pil og boge, sjølv om «pil- spissane er av rustfritt stål og skarpe som barberblad» ifølgje Tønneberg. Det blir vel heller ikkje noko betre om ein kallar slik dyremishandling for hobby i staden for religiøse ritual. Det kjende armégeværet «Krag Jørgensen» var tidlegare også eit svært mykje brukt våpen til storviltjakt. I dag er Kragen ulovleg til slik jakt med den grunngjevinga at slagenergien til kulene er for liten til å drepe byttet raskt nok. Så kan jo den som vil, samanlikne Krag Jørgensen med pil og boge, som til og med har «rustfrie pilspissar». Jakt med pil og boge, spyd, dyregraver med kvasse pinnar og andre primitive fangstreiskapar var i si tid naudsynt i kampen for tilveret, men det høyrer for- tida til. I dag ser vi annleis på dyremishandling, og vi skal ikkje godta å gjere det til ein hobby. Haldningsskapande arbeid er ein viktig del av skule og undervisning. Her er empati med menneske og dyr ein av dei grunnleggjande og sjølvsagde fakto- rane. Samsvarar Tryggve Tønneberg sine haldningar og «bragder» i Sør-Afrika med dette? Etter mitt syn er svaret eit klart nei: slike haldningar er inkompatible med den rolla som skulen har i sitt haldningsskapande arbeid.

Til slutt må det seiast at redaksjonen i bladet Utdanning fortener raudt kort for at dei sette innlegget den 20. juni på trykk, til og med utan ein einaste kri- tisk kommentar.

Håkon Dag Sørland

I intervjuet vert Tønneberg konfrontert med at mellom andre dyrerettsorga- nisasjonen meiner bogejakt fører til unødvendig liding for dyra. Red.

Til «Elever som bytter program på vgs. mister karakterer» på utdanningsnytt.no/16514

Til «Flere unge får antidepressiva» på utdanningsnytt.no/5614

Det finnes andremuligheter

Vend i tide

Nær 6000 ungdommer bruker antidepressiver. De siste fire årene har bruken økt med 27 prosent, og nesten hele økningen skjer blant jenter mellom 15 og 19 år, ifølge Reseptregisteret, skriver utdan- ningsnytt.no 5.6. Til dette vil jeg si: Jeg havnet der over natten, 60 år + sykdom, smerter nær ved å gjøre det slutt. Så bad jeg en bønn, og noe skjedde, nok til å starte «research» på internett etter hva andre hadde gjort uten behandling eller legemidler. Jeg går ikke lenger i detalj, «opplyste norske eksperter» bare ler. Uansett, jeg er 67, jeg følte meg ikke bedre da jeg var ung, smertefri, med en dyp indre fred. Jeg har fått livet og helsen i gave. Ellers vil jeg vise til hva Evangeliesenteret får til for unge, som i likhet med meg fant en kristen tro.

Elever som bytter utdanningsprogram som heltids- elev, mister karakterene i fellesfagene. Fortsetter man som deltidselev, beholder man karakterene. Det kommer fram i Utdanningsdirektoratets nye forslag til tolkning av en forskrift i opplæringslo- vens paragraf 6–5, som handler om omvalg i videre- gående skole, skriver utdanningsnytt.no. Denne innstrammingen vil slå svært uheldig ut for elever som i utgangspunktet sliter med skole- gangen. Jeg stiller også spørsmål ved om det juri- disk sett er lovlig å bare annullere karakterer som skrives inn i et offentlig dokument som for eksem- pel en karakterprotokoll. Skulle denne ordningen tre i kraft, er det nok et eksempel på skrivebords- pedagogers fjerne forhold til skolevirkeligheten. Vend i tide, Utdanningsdirektoratet!

Jan Johansen

Det kan finnes andre veier til indre fred enn antidepres- siver, skriver innsenderen. ILL.FOTO YLVATÖRNGREN

Geir Lauvdal rådgiver

48 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014