Utdanning nr. 2 / 2020

Aktuelt

– Tar all tid Fra fagforeningskontoret til Utdanningsforbundet Viken ramser Eskild Dahl Rotherud opp: – Én av fem delplikter under aktivitetsplikten er undersøkelsesplikten. Vi skal undersøke og se saken fra alle vinkler. Deretter skal det lages til- taksplan innen fem dager etter at saken er gjort kjent eller oppstått, sier han, og fortsetter: – Vi kan føle at innsatsen gir resultater, planen er god, og elever og lærere kan gi uttrykk for at den fungerer. Er foreldrene likevel ikke fornøyde, går den videre til fylkesmannen. – Samtidig skal vi gjøre alt det andre; rapportere, ha ledermøter i kommunen, personaloppfølging, innføring av fagfornyelse og all daglig drift, sier han. God dialog er viktig – Hva skal til for å gjøre loven lettere å praktisere uten å svekke intensjonen? – Både som tillitsvalgt og som skoleleder tror jeg god dialog kan dempe konflikter og være et skritt mot et godt samarbeid. Dagens rettsliggjø- ring kan hindre den gode dialogen, sier Rotherud, og fortsetter: – For bedre dialog ønsker jeg meg et bedre faglig nettverk rundt elevene. Jeg ønsker mer ressurser til sosiallærere og miljøarbeidere, og en annen og tettere kontakt med barnevern, peda- gogisk-psykologisk tjeneste, psykisk helsevern og politi, sier Eskild Dahl Rotherud. Ønsker seg mer bundet tid – Vi må organisere skoledagen annerledes. Med så mange sårbare elever kan vi ikke fortsette å satse på den enestående læreren, sier Mette Karin Nordeng på Lørenskog. Barneombudet etterlyser en veileder om forholdet mellomopplæringsloven og arbeidsmiljøloven. – Skolemiljøsaker skal være godt opplyst. Det betyr å lytte til lærerne i slike saker, sier sier seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen hos Bar- neombudet. Barneombudet vil at Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet samarbeider om en slik vei- leder. – Er det uheldige sider ved at fylkesmennene kan

– Lærerkollegiet må samarbeide i mye større grad enn i dag. Å ha en kontaktlærer for ei stor gruppe elever, for eksempel, er svært uklokt. Mange kontaktlærere, med få elever på hver, er ett viktig tiltak for at disse problema ikke skal eskalere. – Og så må vi møtes for beskjeder og informa- sjon morgen og ettermiddag, slik at alle veit hva som skjer. Lar vi hver og en av oss aleine ta ansvar for sårbare, kanskje voldelige elever, blir det for vanskelig, sier hun. – Du vil med andre ord ha mer bunnet arbeidstid for lærere? – Ja. Og jeg snakker av erfaring. Ved Hammer skole har vi mange kontaktlærere på få elever, og vi har daglige møter som krever tilstedeværelse ut over egen undervisningstid. Jeg er sikker på at det er grunnen til at vi har hatt svært få 9a-saker. – Hva bygger du uttalelsene dine på om hvordan 9a preger skolene, hvis du har liten erfaring sjøl? bestemme hvordan problemer ved en bestemt skole skal løses? – Barneombudet er glad for at fylkesmennene har hjemmel for å kreve konkrete tiltak. Før de fikk det, opplevde vi for ofte at det ikke skjedde noen endring, sjøl om problemer var erkjent. – Hva sier dere til rektorenes bekymring over at vur- deringene om barns beste ikke gjelder det beste for alle barna i en konflikt? – Vi meiner at både fylkesmennene og sko- lene kan og bør bli bedre til å gjøre vurderinger om hva som er barns beste. Samtidig under- streker vi at dette er krevende. Å gjøre denne skjønnsmessige vurderinga fordrer både trening og kunnskap, sier Larsen, og fortsetter: – En god

– Jeg bygger på erfaringer fra å ha jobba i grunn- skolen i over 30 år på alle nivå. Og jeg bygger det på å ha vært tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nesten like lenge, blant anna som hovedtillitsvalgt, sier Mette Karin Nordeng. «Foreldrenes advokat» Firmaet Deloitte har evaluert 9a-kapitellet for Utdanningsdirektoratet. I rapporten deres står det om uro for at fylkesmannen opptrer som «forel- drenes advokat», at skolens faglige vurderinger blir ignorert, at andre involverte ikke blir hørt og at terskelen for hva som regnes som en skolemil- jøsak er for lav. Rapporten konkluderer blant anna med at det er viktig å vurdere om fylkesmannen skal kunne fatte detaljerte tiltak som skolen skal gjennomføre. Det er risiko for at tiltaka ikke treffer, og at alle forhold ikke blir vurdert godt nok.

Barneombudet er bekymra for lærerne

vurdering tar hensyn til de bakenforliggende forholda. Det betyr blant anna å se at barn kan ha ulike roller i en skolemiljøsak og ut fra det gjøre avveininger av ulike hensyn, sier Kjersti Botnan Larsen. Hun forteller at ombudet gikk gjennom alle vedtaka fra fylkesmennene i skolemiljøsaker i de fire første månedene etter lovendringen i 2017. Der så de særlig på vurderingene av barns beste. – Vurderingene om barns beste var ikke gode nok. Sjøl om ombudet ikke har fulgt sakene like nøye etter det, er de fortsatt bekymra for kva- liteten på vurderingene om dette, sier Kjersti Botnan Larsen.

30 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020