Utdanning nr 14 - 2014

norsk skole er verdens beste, Erna!

er vi kanskje verdens mest velfungerende sam- funn, noe som ikke har oppstått tilfeldig. Skolen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av, og ikke minst vedlikehold av, et demokratisk vel- ferdssamfunn som vårt. Dette premisset er det da også bred akademisk og politisk enighet om. Like- vel er det sjelden at nettopp skolen blir målt etter, eller får anerkjennelse for, sitt bidrag til Norges suksess på viktige samfunnsområder. Den norske skolen har forberedt generasjon etter generasjon av nordmenn på å gjøre sin innsats i samfunns- og arbeidslivet, og resultatene er synlige på alle sam- funnsområder. Skolen er en svært viktig samfunnsinstitusjon. Uten en eksepsjonell skole hadde vi ikke kom- met dit vi er i dag. Likevel måles skolens kvali- tet og samfunnsverdi nesten alltid instrumentelt og innenfor en begrenset ramme av karakterer, arbeidsro og tilstedeværelse. Det er mange som setter likhetstegn mellom kvalitet i skolen og hvil- ken plassering vi får i PISA. Men når skolen skal vurderes, må det også tas i betraktning i hvilken grad den oppfyller sitt formål, og skolens formål er ikke definert som en topplassering på OECDs utdanningsbarometer. Skolen skal derimot ivareta et bredt dannings- og kvalifiseringsoppdrag, slik formålsparagrafen og læreplanverket i sin helhet beskriver. I en tid da skolens status og retning i stadig større grad defineres og påvirkes av internasjo- nale sammenlikninger og trender, og av skolede- batten, er det i skoledebatten nødvendig å spille inn de opplysningene vi har om hvordan det nor- ske arbeidslivet og samfunnet fungerer som hel- het. Norges status i 2014 er på mange områder det sterkeste argumentet for at vi har – eller har hatt – verdens beste skole, og debattanter og politi- kere må reflektere over hvilke unike egenskaper den norske skolen representerer. Å identifisere og dyrke disse egenskapene vil være avgjørende for omNorge også i fremtiden skal være et av verdens beste land å leve i. I Høyres stortingsvalgprogram 2013–2017 er det ikke lenger en målsetting at Norge skal ha ver- dens beste skole. Jeg ønsker formuleringen ver- dens beste skole tilbake i så vel Høyres som andre partiers valgprogram, forutsatt at politikerne tar seg bryet med å beskrive hva verdens beste skole skal oppnå.

«Uten en eksepsjonell skole hadde vi ikke kommet dit vi er i dag.»

Tormod Korpås rektor og medlem av utvalget for fremtidens skole Foto Tom-EgilJEnsEn

I Høyres stortingsvalgsprogram 2009–2013 var målsettingen at Norge skulle ha verdens beste skole. Det var en visjonær målsetting tatt i betraktning at PISA-undersøkelsene og medienes dekning av disse på 2000-tallet ga oss et inntrykk av at den norske skolen knapt nok kvalifiserte til ståkarak- ter: Norske elever var bråkete og umotiverte. De kunne ikke regne og knapt nok lese. Men det var jo aldri så galt. Tvert imot. Skolen ble bare målt på feil premisser! Så se nå bort fra Norges resultater i PISA og Timss. Glem fraværs- problematikken i grunnskolen en stund, og sett et plaster på det gnagsåret som frafallet i vide- regående skole er. Ta en pause fra den pågående lærerstreiken, den varslete lærermangelen, og finn ro i vissheten om at norsk skole er verdens beste. For er ikke Norge et av verdens mest velfun- gerende samfunn? Vi skårer i verdenstoppen på sosiale, demokratiske, økonomiske og helserela- terte faktorer år etter år. I FNs World Happiness Report 2013 rangeres Norge sammen med Dan- mark som verdens beste land å leve i, og vi er ett av de få land hvor det i tillegg kan vises til positiv utvikling år etter år. Kunne vi gjort det bedre enn dette? Den 156 sider lange FN-rapporten tar for seg flere forhold av betydning for innbyggernes ve og vel, eksempelvis brutto nasjonalprodukt per innbygger, sosial støtte, sjenerøsitet, fravær av korrupsjon og valgfrihet. I en samlet analyse konkluderes det med at lan- det vårt er det stedet i verden hvor det er best å leve og arbeide, hvor det ligger best til rette for å stifte familie og få barn, hvor den enkelte innbyg- ger har frihet til å velge retning på sitt liv og sin karriere – og ikke minst, hvor pensjonisttilværel- sen kan oppleves sommeningsfylt og verdig. Jo da. Vi har også våre utfordringer, men likevel

47 | Utdanning nr. 14/5. september 2014