Utdanning nr. 15 - 2016

Friminutt

Petit

Tilbakeblikk

For 50 år siden Studieplasser og kvalitet Kirke- og undervisnings- departementet har hel- ler ikke i år villet fremme noe forslag om en viss begrensning av tilgangen til filologistudiet i Oslo. Dekanus, professor Eyvind Fjeld Halvorsen, gav i Den Høgre Skolen i vår sterkt uttrykk for at det historisk-filosofiske fakultet ønsker en regu- lering. Det skyldes ikke bare de fortvilte plass- forhold. Studiet trekker nå til seg atskillige som mangler forutsetninger for å gjennomføre det på en forsvarlig måte.

Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO PRIVAT

Jeg husker et klamt, fast og litt klissete grep rundt pekefingeren og langfingeren min. Jeg husker da det grepet løsnet og hun gikk sine første ustødige, men ivrige skritt bort fra meg på egenhånd. Jeg husker den lille hånda som tviholdt i min den første dagen i barnehagen. Hånda som holdt i min, kortere og kortere hver morgen, helt til hun løp inn fra bilen helt alene. Jeg husker den lille hånda som gled fort ut av min da hun løp bort til klassen sin den aller første skoledagen. Jeg husker hvordan det grepet var mye mindre fast da vi tuslet hjem igjen. Jeg husker ryggen hennes da hun gikk med raske skritt ut av døra for å begynne på ungdomsskolen – ivrig etter å slippe taket, men helt avhengig av at hendene mine var der til å ta imot henne når som helst. Nå sitter jeg i bilen og tenker på armene hennes som slapp taket rundt halsen min og på hendene hennes som vinket til meg fra parkeringsplassen foran folkehøgskolen. Og nå går det virkelig opp for meg. Det er ikke bare hun som har sluppet taket hver gang. Det er like mye meg. Det er ikke bare hun som har øvet seg på avstand. Det er også meg. Og nå sit- ter jeg her i bilen på vei bort fra folkehøgskolen med en følelse jeg ikke helt vet hva er. Jeg er stolt og vemodig, jeg lengter litt og er litt lettet. Og så tenker jeg at vi tross alt er heldige som får øve oss på denne måten. Omå slippe taket

Den Høgre Skolen nr. 14/1966

For 25 år siden Lærere trues på livet

Hovedverneombudene for lærere både i Oslo og Trondheim har lenge ropt varsko. De mottar rapporter om grov vold mot lærere, så grov at det i enkelte tilfeller resulterer i sykehusopp- hold. Og volden i barne- skolen er minst like rå som i ungdomsskolen. Noe må gjøres!

ILL. HS3RUS/ISTOCKPHOTO

Noen har fulgt sine små i barnehagen for aller første gang i høst. Noen har leid sine spente små inn i skolegården. Noen har sett sin nybakte tenåring forsvinne fort av gårde mot ungdoms- skolen, eller mot videregående som kanskje lig- ger litt lenger borte. Noen har sittet i bilen på vei hjem fra en folkehøgskole, og de lurer på hvor de nå skal gjøre av omsorgen sin. Men tenk at vi er heldige. Barna våre blir ikke overlatt til seg selv. De blir tatt vare på av dedi- kerte mennesker som liker å jobbe med små og store mennesker. Enten de er i barnehage eller på folkehøgskole, lærer de å bli seg selv, de lærer det med veiledning av og i samarbeid med andre mennesker. Både de og vi får profesjonell hjelp til å få taket på oss selv, og til å slippe taket. Det er vel en fin måte å vokse på? Både for oss og for våre kjæreste.

«Men tenk at vi er heldige. Barna våre blir ikke overlatt til seg selv.»

Norsk Skoleblad nr. 28/1991

32 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016