Utdanning nr 18 - 2014

skulle ønske det fantes et løp tilsvarende påbyg- ging yrkesfag, der elevene fikk godskrevet noe av de fagene de hadde tatt og gitt muligheten til å utdanne seg til fagarbeidere. Her er det et uutnyttet potensial for å rekruttere dyktige fagarbeidere som vi vil trenge enda flere av fremover, sier Eldegard. Rekruttering Det vil være behov for om lag 2000 nye yrkesfag- lærere de neste fem årene. I dag er det flest uten kvalifikasjon innen utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Det er også innen disse programmene det vil være størst behov for nyre- kruttering, grunnet høy alder på dem som i dag underviser der. Verken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak- sen eller politisk ledelse hadde anledning til å kommentere saken om yrkesfaglærere da Utdan- ning kontaktet dem for et intervju. Avdelingsdirektør Ann Helen Elgsæther i opp- læringsavdelingen svarte. – Har kunnskapsministeren planer for hvordan han skal gå fram for å rekruttere yrkesfaglærerne? – Riktig kompetanse er skoleeiers ansvar.

Yrkesfaglærere må også tilbys muligheter for fag- lig utvikling i skolen. Vi har derfor satset på etter- utdanningstiltak for yrkesfaglærere. I 2015 har vi også bevilget 8 millioner kroner til å etablere faglige nettverk mellom skoler i fylket og virk- somheter innenfor samme utdanningsprogram. Lønn og andre forhold ved arbeidssituasjonen er selvfølgelig også viktig for å rekruttere flere lærere, men dette er partenes ansvar, svarer Elgsæther. – Hva vil et eventuelt yrkesfagløfte inneholde? – Yrkesfagløftet er ikke et dokument eller en melding som kommer på en bestemt dato eller i et bestemt budsjett. Vi vil særlig jobbe mot tre mål: tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. – Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet og innført et stimuleringstilskudd til nye lærebedrif- ter og økt potten for tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov. I tillegg økte vi bevilgningene til hospitering for yrkesfaglærere og forsøk med vekslingsmodeller, svarer hun. – I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi 100.000 kroner i året i stipend til dem som utdanner seg til yrkes- faglærere. Er dette noe dere har sett på?

Dette svarer ikke Elgsæther på. I stedet sier hun: – Departementet vil kontinuerlig vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å øke rekrut- teringen til yrkesfaglærerutdanningene. – Kan det være aktuelt å opprette et alternativt studie- løp på videregående for elever som har tatt studieforbe- redende og har lyst til å ta et omvalg til yrkesfag? Et slags påbygging yrkesfag for å få flere fagarbeidere? – Ett av tiltakene i stortingsmelding 20 «På rett vei» sier at departementet skal «samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkes- faglige utdanningsprogrammer og vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen». – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra departementet samlet erfaringer med slike over- ganger, og departementet vurderer ulike alterna- tiver for hvordan det kan bli lettere å gå over fra studieforberedende til yrkesfaglige utdannings- programmer. Å tilby et eget løp til elever som har fullført studieforberedende utdanningsprogram, men ønsker fagbrev, vil innebære en utvidelse av retten til videregående opplæring. Dette er ikke noe vi har planer om å gjøre per i dag, sier Elg- sæther.

17 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014