Utdanning nr 18 - 2014

Innspill

Mattefireren

På en uke har kunnskapsminis- ter Torbjørn Røe Isaksen lansert kunnskapsløft i barnehagene og strengere opptakskrav til lærer- studiet.

matte for å regne ut at en ny ingeniør er kommet inn i studieløpet, ikke en lærer.

Bjørn Olsen

Med respekt å melde, herr minister, arbeid med barn og unge er trivelig, stimulerende og alt det der, men også slitsomt og tøft til tider. Hvis ikke lønna står i stil med innsatsen, hvorfor velge læreryrket? Røe Isaksen tror at erfaringene med kravet om mattefireren blir gode, og vil på sikt også kreve 4 i norsk og engelsk. Undertegnede tror ikke på positive erfaringer, i likhet med pedago- gikkprofessor Peder Haug og tidligere kunnskaps- minister Kristin Halvorsen. De to nevnte er redde for at behovet for 9000 nye lærere i 2020 ikke vil bli dekket ved Røe Isaksens nåløye som mattefi- reren vil være. Nåløyeperspektivet kan vise at mattefireren vil bli en ulykke som fører til færre lærere og lærermangel. Benjamin Myrstad, leder i Elevorga- nisasjonen, er glad for strengere krav til å komme inn på lærerstudiet. Likevel mener han at lønna må heves i tillegg til andre tiltak for å gi læreryrket høyere prestisje. Godt tenkt og sagt, spør man meg. Ministeren mener mattefireren hos studentene alene skal øke prestisjen til yrket. Man kan håpe, men det meste koster penger, og kallstanken hos lærerne er borte. Behovet for de 9000 lærere i 2020 håper jeg er riktig. Man trenger ikke mye tallfor- ståelse for å se at i 2014 er det 68 år siden 1946. I mai 1945 var 2. verdenskrig slutt, og i seiersrus ble mange av oss unnfanget i månedene som fulgte. Ni måneder senere, fra januar/februar 1946 begynte vi å fødes og fikk navnet «gledesgenerasjonen». Demografer forteller at vi var mange, særlig års- kullene 1946/47. Tjue år senere var vi i gang med studier, yrkesinntreden og familiestiftelse. Mange ble lærere, og mange barn ble født i 70-årene, men ikke mange lærerbarn ble lærere. Kanskje de skjønte at ferier var lite å betale regninger med? Fra 2008–2014 går mange lærere over fra kate- ter til pensjon, men dette gjelder de fleste yrkes- områder i kongeriket. Jeg håper Røe Isaksen har sine demografiske kunnskaper oppdatert, men dessverre tror jeg han kan skyte en hvit pinn etter mattefirerne til lærerutdanninga, og at det vil ende med skivebom.

FOTO PRIVAT

Det siste skal øke kvaliteten på lærerstanden. Det er en formidabel kvalitetsheving for våre barn og unge og uansett ståsted må vi applaudere fram tiltakene. Isaksen har satt seg høye mål, men det gjenstår å se hvor godt han lykkes. Ministeren har gitt seg selv seks år, fram til 2020, til å oppnå mål- gang. Av studenter vil man kreve karakteren 4 i mate- matikk for å få starte på lærerutdanninga, en relativt god karakter. Studenter med 4 i matte har ofte gode karakterer i andre fag også, og hvis inter- essen hos disse unge går i retning av realfagene matte, fysikk, kjemi, biologi osv., tror jeg bare et marginalt antall starter på lærerutdanninga. Når unge skal vurdere studievalg og framtidig yrke, vil selvfølgelig lønnsnivået i dette yrket veie tungt. De fleste av oss må leve av den lønnen vi får utbetalt hver måned, og denne summen skal betjene lån, mat, klær, fornøyelser, kommunikasjon osv. Her legger læreryrket seg langt nede på lønnsadels- lista. Selvfølgelig velger ikke oppegående realfags- begavete ungdommer å bli lærere med en lav lønn og en opptjeningstid mot topplønn som var 24 år for få år siden, når man i de fleste andre yrker når toppen etter maks 10 år. Nylig sluttet en lærerstreik som handlet om bun- det/ubundet arbeidstid, eller tilstedeværelsesplikt på skolen. Den ubundne arbeidstiden gir en viss grad av frihet i yrket, men ikke mindre arbeid, som mange tror. Forberedelser og retting av prø- ver/besvarelsesbunker på 30–60 matteprøver, norskstiler, engelskprøver o.l., krever sin kvinne/ mann, og den ubundne tida brukes nok og vel så det. Sommerferien sees på som en profaktor for å velge læreryrket. En god del år har det vært aksept mellom lærerne og deres arbeidsgivere for at ca. halvparten av sommerferien er avspasering for merarbeid gjennom skoleåret. Kan man som ingeniør tjene 50 prosent mer enn en lærer fra dag én i ny jobb, trenger man ikke 4 i

«Ikke mange lærerbarn ble lærere. Kanskje de skjønte at ferier var lite å betale regninger med?»

38 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014