Utdanning nr 18 - 2014

Debatt

Forslag til statsbudsjett 2015

Til «Gir ikkje assistent til barn som treng ekstra støtte» på utdanningsnytt.no/ 71014

Frykter gapet vil øke

Vi er fornøyd med regjeringens tydelige satsing på videreutdan- ning av lærere i skolen, men sterkt bekymret for den stramme kommu- neøkonomien. Den vil både skole og barnehage merke. Det er stor grunn til å tro at den trange kommune- økonomien vil øke gapet mellom de nasjonale ambisjonene for skole- og barnehagesektoren og kommu- nal oppfølging i hverdagen. I mai fikk vi et forvarsel om at kommuneøkonomien kom til å bli stram i 2015. Dette ble bekreftet i forslaget til statsbudsjettet. Den reelle økningen i frie inntekter er på bare 1,7 prosent. Samtidig har inntektene i kommunesektoren sviktet med nesten 1 prosent i 2014. Denne inntektssvikten vil kommunene måtte kompensere for i 2015. Dette betyr svært knappe rammer til å styrke den ordinære driften. Kvaliteten i bar- nehager og skoler er avhengig av kommuneøkonomien. Positivt er det likevel at det legges opp til en betydelig økning i videreutdanningen av lærere. Det er satt av til sammen 447 millioner kroner til videreutdan- ning av lærere i skolen: 1000 nye plasser innenfor stipendordnin- gen og 500 nye plasser innenfor vikarordningen. Det er også satt av 60 millioner ekstra til kompe- tanseløft av barnehageansatte. Satsingene finansieres i all hoved- sak gjennom kutt i andre tiltak i utdanningssektoren. Regjeringen viser vilje til å satse på kompetanseheving, det er glede- lig. Men når regjeringen nå så mas- sivt går inn med kompenserende og støttende tiltak for å hjelpe kom- munene med å etterleve nasjonale kompetansekrav, bør det stilles langt klarere krav til kommunene. Ellers kan løftene om kompetanse- satsing i både barnehagene og sko- lene bli nok en statlig satsing som

stopper ved kommunegrensen. I barnehagen er det tilført 60 millioner kroner ekstra for å heve kompetansen hos de ansatte. Dette er en god start, men på langt nær nok. Dessuten er ikke midlene ret- tet mot barnehagelærerne. Hvis dette skal bli en satsing på kvalitet i barnehagen, er det helt avgjø- rende at pengene går til å heve den pedagogiske kompetansen. I skolehverdagen er det kom- muneøkonomien som avgjør elev- enes tilbud. Med den beskjedne økningen regjeringen legger opp til, er det liten grunn til å tro på flere delingstimer, reduksjon i gruppe-/ klassestørrelsene i skolene og ikke minst flere barnehagelærere. Vi mener at norske elever snart må sikres en minstenorm for lærer- tetthet, og det er i hvert fall viktig at regjeringen lar KrF få gjennom- slag for sitt forslag om å innføre en ressursnorm fram til fjerde klasse. Det er en veldig god begynnelse. Når det gjelder statsbudsjettets oppfølging av regjeringens varslete lærerløft, må gode tiltak for frem- tiden ikke strupe mulighetene til å gi gode tilbud her og nå. Det kan ta lang tid før vi ser sporene av sat- singen det legges opp til i budsjet- tet. Derfor risikerer vi at dyktige lærere forsvinner fra barnehage og skole fordi de ikke opplever å bli løftet eller satset på her og nå. Det betyr at enda flere vil bli undervist av lærere uten lærerkompetanse i det hele tatt. Utdanningsforbun- det ser dessverre ikke at dette budsjettet bidrar til å øke rekrut- teringen og bremse flukten fra læreryrkene.

Det er feil prioritering av tid når pedagogiske ledere i barnehager må bruke mye av sin arbeidstid på kjøkkentjeneste, mener innsenderen. ill.foto KIRSTENROPEID

Paradoks

I dag har jeg, som er pedagogisk leder brukt ca. én time på kjøkken- tjeneste, og jeg fikk bare en halv time til å skrive individuell opplæ- ringsplan. Dette ligner mye på feil- prioritering. Man har lenge snakket om profesjonsetikk i barnehagesam- menheng, kanskje om pedagogene

ble fritatt fra slikt arbeid, kunne de brukt mere tid på de spesialpedago- giske tilfellene som stadig dukker opp. Jeg er klar over at jeg nå tenner en brannfakkel, og det er jeg vel vitende om.

Håvard løberg

Til «Regjeringen prioriterer feil i Lærerløftet» på utdanningsnytt.no/31014

Fagdidaktikk, da?

Jeg håper ikke videreutdanningene med 30 og 60 studiepoeng er ferdig designet. Da er muligheten stor for å f.eks. ha fokus på god underveis- vurdering sammen med utvikling av fagkunnskap. god underveisvurde- ring har dokumentert effekt (Hattie, Wiliam, Black m.fl.) I pressekonferansen til Lærer-

løftet snakket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om lagånd. Jeg håper det innebærer fokus på å utvikle den kollektive kapasiteten på skolene. Det har også dokumentert effekt (jf. Michael Fullans forskning).

Ragnhild lied | leder i Utdanningsforbundet

Monika Solvig

40 | Utdanning nr. 18/31. oktober 2014