Utdanning nr 18 - 2014

En halv seier for kunnskaps- og teknologibedriftene Forslag til statsbudsjett 2015

Skulle de ikke bygge kunnskaps- samfunnet?

Det er synd at den ønskete økningen i antall studieplasser på IKT-utdanning som næringslivet innstendig har bedt om, glimrer med sitt fravær. Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning. Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk. Det er svært gledelig at regjeringen øker tilskuddene til nyskaping gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges eta- blerertilskudd, men det er langt fra nok. Ambisjo- nene fremover må være å legge grunnlaget for det nye, innovative næringslivet vi skal leve av når oljeinvesteringene daler. Regjeringens satsing på nyskaping er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse, må sterkere virkemidler til. Det som haster nå, er å etablere en konkurranseutsatt pre-såkorn- ordning sommobiliserer privat risikokapital og får flere bedrifter gjennom «dødens dal». Stortinget ba i fjor regjeringen om å vurdere en ny ordning. Nå forventer vi at Stortinget følger opp dette i budsjettforhandlingene. Håkon Haugli | administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter

I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til et nytt partner- skapsprogram for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid med prioriterte land utenfor EU. Regjeringen ønsker å utvikle flere verdens- ledende fagmiljø ved norske universiteter og høyskoler. Langsiktig samarbeid mellom insti- tusjoner og fagmiljø i Norge og deres partnere i andre land er en forutsetning for dette. Det nye partnerskapsprogrammet skal sikre nor- ske aktører økt tilgang til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Vi er svært glade for at norske utdanningsin- stitusjoner nå får muligheten til å drive langsiktig internasjonalt samarbeid. Vi vet at dette har vært etterspurt lenge. Vi har vært spent på om regjeringens første statsbudsjett vil møte de utfordringene Norge står overfor. Dagens budsjett gir en halv seier til kunnskaps- og teknologibedriftene. Abelia mener Norge trenger mer næringsrettet forskning, flere studieplasser innen teknologi og en tydelig sat- sing på virkemidler for å bygge opp nye norske vekstnæringer. Dette budsjettet er regjeringens anledning til å få på plass avgjørende byggeklos- ser for fremtidens Norge. Vi må utdanne mange nok med teknologikompetanse, tilrettelegge for innovasjon og gründerskap, samt sikre rammebe- tingelser som gjør norske forskningsinstitutter i stand til å delta i EUs Horisont 2020, verdens største forskningsprogram. Regjeringen har valgt å satse på norsk forskning gjennom blant annet å øke STIM-EU med 115 mil- lioner, samt varslet en kraftig opptrapping i lang- tidsplanen. Det gir applaus fra oss i Abelia. Dette gir våre forskningsinstitutter en reell mulighet til å delta på verdens største forskningsarena. Resul- tatene av dette vil hentes hjem og stimulere til enda sterkere og mer konkurransedyktige forsk- ningsmiljøer her hjemme. For å imøtekomme behovene som ligger i et kunnskapssamfunn, må regjeringen prioritere mer enn forskning. Det må også investeres i virkemid- ler for mer innovasjon – ideene skal tas i bruk. Like viktig er tiltak for å møte den varslete kompetan- semangelen innen IKT.

Den store satsingen på forskning og utdanning uteblir, konkluderer lederen i Forskerforbundet. ILLFOTO INGERSTENVOLL

Skulle de ikke bygge kunnskapssamfunnet? For- skerforbundet hadde ventet mer fra en regjering som omtaler kunnskap som vår nye olje. Forskerforbundet mener regjeringen ikke lever opp til de høye forventningene den selv har skapt. Det brukes over 8 milliarder kroner på skattekutt og 7 milliarder i vekst i investeringer i samferd- sel. Forskning og høyere utdanning økes med 1,1 milliard – men 700 millioner av dette går til EU-kontingenten. Vi hadde ventet at de store pengene skulle gå til investeringer i forskning og utdanning, men ser at den sterkeste veksten kommer på andre områder. Regjeringens prat om verdensledende forskning munner ut i 70 millioner fordelt på fem elitepro- sjekter. Til sammenligning har Norges teknisk- vitenskapelige universitet (NTNU) alene investert 275 millioner kroner for å få fremMoser-miljøet. Forskerforbundet sender nå utfordringen til regjeringens støttepartier i Stortinget. Det er fullt mulig å styrke budsjettet gjennom behandlingen i Stortinget. Det ble gjort i fjor, og nå setter vi vår lit til Venstre og KrF.

Vil utvikle verdensledende fagmiljø

Partnerskapsprogrammet er en strategisk styr- king av samarbeidet med land utenfor EU, og skal bidra til topp relevans og kvalitet. Det nye programmet vil være med på å styrke Norges deltakelse i det internasjonale forsknings- samarbeidet og kvaliteten på norsk forskning og utdanning. Det tas sikte på at programmet vil bli forvaltet av Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning.

Alf Rasmussen | direktør ved Senter for internasjonalisering av utdanning og Arvid Hallén | administrerende direktør i Forskningsrådet

Petter Aaslestad | leder i Forskerforbundet

41| UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014