Utdanning nr 18 - 2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Språkrådet

Vi er våkne!

det arbeider for ei slik utvikling, og det er variasjon i bokmålsformene også blant tekstene Språkrådet sjøl står bak. De fleste avisene skriver nå i samsvar med den offisielle bokmålsrettskrivinga. Noen tradisjonelle hunkjønnsord skrives klart oftest med a-endelse. Det er ikke rett når Løvland hevder at «jenten», «hytten» og «pæren» er rådende norm i alle norske aviser. Tvert om viser avisdatabasen Atekst at det motsatte er tilfellet. For eksempel har Aftenposten i disse orda brukt formene med a-endelse hen- holdsvis 159, 145 og 5 ganger i år; endelsen -en er brukt 0, 11 og 0 ganger. Språkrådet vil gjerne kjempe for norsk språk sammen med Løvland, men vil også ta til orde for en helhetlig forståelse av hva det norske språket er, og for en kunnskapsbasert analyse av utviklings- trekk i språket.

språkbrukeren og påpeker feil, men vi gjør mye for å øke kunnskapen og bevisstheten om god og korrekt språkbruk. På språkrådet.no informerer vi om skrivereglene og gir andre råd om rettskriving. Hvert år svarer vi på flere tusen språkspørsmål, og gjennomflere titalls millioner søk i Bokmålsord- boka og Nynorskordboka får vi formidla hvordan ord skrives. Vi bidrar til god språkrøkt og rett utvikling og arbeider for at norsk skal holdes i hevd i samfunnet. Vi arbeider imidlertid ikke for å styre bruken av de valgfrie formene i rettsskrivinga i ei spesiell retning. Det at vi på bokmål kan velge mellom «jenta» og «jenten», «kasta» og «kastet», «skreiv» og «skrev», er en del av språkets egenart. Det er ingen hemmelighet at denne valgfriheten ofte kommer av at bokmål har et dobbelt opphav i dansk skriftspråk og norsk talespråk. Vi kjenner oss ikke igjen når Løvland hevder at Språkrådet sammen med Riksmålsforbundet, for- lag og medier står for ei språklig ensretting i ret- ning av riksmål og bokmålsformene med opphav i dansk. Det stemmer ganske enkelt ikke at Språkrå-

Det underlege er at Utdanningsforbundet ikkje tek inn over seg at mellomleiarar er arbeidsgjevarar. Mellomleiarar er ikkje lenger «den første blant like- menn». Moderne leiarteoriar står i sterk kontrast til utvikling av lærarprofesjonen som fagleg kompe- tente profesjonsutøvarar. «New Public Management» vert tilslørt og ullen når ei fagforeining som Utdanningsforbundet organiserer både arbeidstakarar og arbeidsgje- varar. Streiken i haust understreka vel uroa blant lærarstanden for styringsivrige mellomleiarar som lett let seg forma av politisk styringsiver og høge leiarløner, overordna fagpedagogikken. Det ville kanskje vore ryddig om alle leiarar heller søkte til Norsk Skolelederforbund, heller enn å få spesialmedlemskap i Utdanningsforbundet? Når demokratiske prosessar vert tilsidesett av styringsrett, ordre- og instruksetikk, er vel avtaleverket lite verdt, men til gagn for politiske føringar? Det er dessutan svært uheldig at før- skolelærarar har så lågt lønsnivå at mange finn det meir attraktivt å verta mellomleiarar i grunn- Språkrådet fremmer god og korrekt språkbruk. Vi skyver ikke bokmål i retning av dansk. «Sover Språkrådet?» spør Arne Jørgen Løvland 23. september. Et vesentlig poeng i innlegget på utdanningsnytt.no synes å være at bokmål utvikler seg i retning av dansk, og at Språkrådet ikke gjør noe med det. Både påstandene om hvordan bokmå- let utvikler seg, og hva Språkrådet gjør, kan trenge noen rettinger og avklaringer. Løvland ønsker seg «en organisasjon som forval- ter rettsskrivinga, påpeker feil og korrigerer når de ser vi beveger oss i feil retning». Vi mener vi opp- fyller disse ønskene allerede, sjøl om det nok ikke skjer helt slik Løvland ønsker seg. Vi forvalter rettsskrivinga for bokmål og nynorsk i samsvar med de språkpolitiske føringene fra Stortinget. Kort sagt går språkpolitikken ut på at rettsskrivinga skal være stabil, og at normeringa ikke skal ha tilnærming mellom bokmål og nynorsk som formål. Hvordan arbeider Språkrådet for korrekt språkbruk? Vi rykker ikke ut overfor den enkelte

Daniel Ims | seksjonssjef i Språkrådet

Les Løvlands innspill på side 36.

Til «- Lærere og ledere må trekke i samme retning» på utdanningsnytt.no/21014

Når krybben er tom, bites hestene?

skolen, der dei i liten grad har kompetanse ut frå si grunnutdanning. «Når krybben er tom, bites hestene»: Erkjen- ninga i dette ordtaket forsterkar habilitetsproble- matikken i konfliktsituasjonar der arbeidstakar og arbeidsgjevar er medlemmer i same fagforeining. I desse tider med lokal individuell løn både for arbeidstakarar og arbeidsgjevarmedlemmer er det vel problematisk å organisera begge grupper, iallfall om solidaritetsomgrepet er viktig? I moderne leiarteoriar finn ein masse tanke- gods som har vore utprøvd tidlegare, men ikkje fungert. Lurer på om det ikkje er masse fellesgods frå tidlegare sterke politiske styresett? Eller er ikkje ryddige styringslinjer av interesse for Utdanningsforbundet?

J. Rinde

Mellomleiarar er ikkje lenger «først mellom likemenn», konstaterer innsendaren. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

43 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014