Utdanning nr 18 - 2014

Debatt

Bare en håndverker ... Yrkesfag

i alle karrièremuligheter de enkelte utdanningsprogrammene i videregå- ende skole har. • R ådgivningstjenesten i ung- doms- og videregående skoler må bli flinkere til å markedsføre, og vite om, de karrièremulighetene som fin- nes med et yrkesfaglig utdannings- program som bakgrunn. Det er allerede ordninger som er gode for dem som for eksempel tar et fagbrev. Vest-Agder fylkeskom- mune har uttalt at alle som fullfører en yrkesutdanning skal gis en rett til å ta allmennfaglig påbygning til generell studiekompetanse etterpå. Flere universiteter og høyskoler åpner for at elever med fagbrev kan søke høyere utdanning uten generell studiekompetanse, den såkalte Y-veien. Det er viktig å gjøre noe med yrkesfagene nå. Om få år vil vi høyst sannsynlig mangle fagarbeidere innenfor områder som for eksempel mekaniske fag, byggfag, service/ samferdselsfag og helse/omsorgs- fag. På vegne av yrkesfagene trenger vi nå litt action!

Yrkesfagene i videregående skole sliter. Tegnene er tydelige, og de har vært det noen år allerede. Ungdom som søker videregående skole, ønsker seg mest studiefor- beredende utdanningsprogram, slik at de kan studere videre på høyskole og universitet og ha «alle muligheter åpne», som de sier. At mange av dem vil komme ut med et vitnemål som aldeles ikke holder «alle muligheter åpne», er en annen sak. Hvordan får vi ungdom tilbake til yrkesfagene? • Vi (skole, foreldre, næringsliv, politikere med flere) må vise at yrkesfag er like bra som studieforbe- redende. Vi må påpeke mulighetene som ligger i valget av et yrkesfag, og det må være et reelt valg, som gjør at man kan ta et yrkesfag for siden å kunne få jobb og leve anstendig av lønna den gir. • Vi må tilpasse yrkesutdanningen mer til den enkelte elev. Utdanningen må bli mer fleksibel, for eksempel ved å kunne starte førsteåret med bare praksis hvis det ville fungere godt for eleven. Skole og arbeidsliv, både det pri-

Det er et felles ansvar å vise at yrkesfag er like bra som studieforberedende, poengterer innsenderen. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

vate og offentlige, må arbeide mye tettere sammen. • Det m å være læreplasser til alle. Alle har skolerett, hva med lærlingerett? • Stat og k ommune må påleg- ges å ta inn lærlinger. Kommunene må for eksempel si: «Vi garanterer læreplass til alle helsefaglærlinger, og dere skal få full stilling som hel- sefagarbeider etterpå.» Unge men- nesker er ikke dumme. De velger ikke fag der det ikke er læreplasser, og

der de ikke kan få en fulltidsjobb. • B edrifter som tar inn lærlinger, må belønnes på en helt annen måte enn i dag. • Ungd ommå presenteres for andre ungdommer som har lyktes i yrkesfagene. Få rollemodellene inn i skolen på et tidlig tidspunkt. • F oreldre, særlig mødre, må slutte å snakke ned yrkesfaglige utdanningsprogram til fordel for studieforberedende program. Alle foresatte bør sette seg ordentlig inn

Geir Lauvdal | rådgiver

Mobbing

Til «Nyutdannete barnehagelærere føler seg uforberedt» på utdanningsnytt.no/16914

Innflytteren

Ledelse

Da han kom, ble han ansett, vurdert og deretter kassert. Han var for lav, for tynn, for langhåret. Han snakket for lavt. Han var altfor mye og altfor lite, ikke passe. Så han passet ikke. Han var for smart også. Så smart at han forsto at usynlighet er den verste skjebne. Han skjønte at den lave stemmen vekket irritasjon, så han begynte å snakke lavere. Han viste tydelig at han var god i matte, briljerte. Han snudde seg halvt vekk i gruppearbeid, gjorde seg kostbar, kommed egne tanker. Ingenting hjelper mot småligheten. Han er litt skyld i det sjøl, og, sa lærerne. Så ble han borte. Ingen savnet ham. Alle fortsatte med sitt, litt mer høylytt enn før.

En liten tanke: Siden utdannelsen ikke er forlenget, og ledelse er put- tet inn, hva går det da på bekostning av? Noe må jo da være kuttet ut. Hadde det vært en tanke å forlenge studiet i stedet for?

Det er på høy tid at ledelsesbiten i barnehagelærerutdannelsen blir tatt tak i. Det har vært et stort paradoks at de fleste som tar utdanningen, går rett fra skolebenken uten lederopp- læring, og rett ut i arbeidslivet der de skal lede både voksne og barn. Det er selvfølgelig sånn at det er gjennom praksis en lærer mest, men det er betenkelig at det har tatt så lang tid før dette har blitt gjort noe med.

Royne K. Berget

Lise Stensby

44 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014