Utdanning nr 18 - 2014

Rett på sak

Til «Få vil undervise de yngste» i Utdanning nr. 17

Hvor blir det av yrkesfagløftet?

Aps nestleder Helga Pedersen har gode innspill i debatten omhvordan vi bemanner skolene våremens vi venter på at masterkandidatene entrer klasserom- mene et sted etter 2022. De pedagogiske høysko- lene og universitetene vil få kapasitetsproblemer hvis flere studenter skal være lenger inne og fåmer veiledning. Mitt forslag til løsning er at vi bruker fagskolesys- temet. Fagskolene er vant med å legge opp yrkesret- tete, kortere studier for demmed fagbrev somvil videre. La oss kalle det «lettlærer». Jeg er sikker på at mange av demvi i dag regner somufaglærte, kan komme inn og utføre et avgrenset undervisnings- oppdrag. Det kan lages rammer her. De kan være sykevikarer, utføre oppdrag de er sertifisert til, som for eksempel lesekurs, ta deler av helsesøsters ansvarsområde, sommer går i retning avmiljøarbei- der i det psykososiale skolemiljøet. Innkjøp og en del logistikk er også tidstyver vi må vurdere omskal bemannesmed dyremasterlærere. Lettlærerne kan først og fremst være to-lærere og utgjøre ekstra voksentetthet i samspill med en lærer. Og så kan vi markere at lettlærer ikke har full- makt til å gjøre formell vurdering, ikke være kontakt- lærer, ikke lage årsplaner, ikke være faglærer sånn uten videre. Da begrenser vi kommunenesmulighet til å nedbemanne. Her kan det sikkert byggesmodul- messigmed sertifisering og utbygging. Moduler sompedagogikk, skolekunnskap, fagspesifikke moduler i samspill mellom fagskolene og høgskole/ universitet. Målet bør være at gode lettlærere kan fullføre studier fram til komplett lærerkompetanse. I en periodemed lærermangel kan vi ikke kaste bort verdifulle kandidater. Noen fagarbeidere innen barne- og ungdomsarbeid vil videre i voksen alder, innvandrergrupper trenger kanskje litt ekstra tid før de kan studere, enkelte er i en livssituasjon somgjør femår studier langt hjemmefra vanskelige. Noen trenger omskolering, menmå ha en viss lønn fordi de er etablerte. Jegmener lettlæreren eller hva vi nå ønsker å kalle en slik stilling ikke er noen trussel for lærerprofesjonen. I alle fall ikke så lenge vi aksepte- rer å ta nittenåringer inn i full lærerjobb, for det gjør vi jo i dag. Det svekker statusen det! Eller somen tidligere inspektør sa: «En vikar er et menneske som er edru og våken når jeg ringer klokken åtte!» Bruk fagskolene til å kvalifisere «Lettlærere»

Benjamin Skiaker Myrstad leder i Elevorganisasjonen FOTO PRIVAT

Etter å ha lest regjerin- gens forslag til stats- budsjett, sitter jeg igjen med oppfatningen av at de har glemt yrkes- fagløftet de lovet oss. Det har blitt hugget i stein at yrkesfag for- tjener høyere status. Det har blitt uttalt av så mange, såmange ganger, at det har blitt en kli- sjé på lik linje med at en ny regjering gir sine forgjengere skylden for alt. På samme måte som at regjeringen ikke vinner lærernes tillit ved å undergrave profesjonen, kommer ikke flere til å velge yrkesfag ved at de snakker om at vi må snakke opp yrkesfag. En 10.-klassing blir ikke fristet til å gå yrkes- fag når det er allment akseptert at det er en lavstatuslinje. Det øker nemlig ikke rekrut- teringen til yrkesfag å bare snakke om det, vi trenger handling. Da trenger vi ikke enminis- ter som, for å sitere Aftenposten, gjør lite mer enn å kvittere ut det hanmå gjøre. Det er spesielt én linje som skiller seg ut på all statistikk, byggfag. Med et søkertall som i år sank med 16 prosent sammenlignet med året før, er det all grunn til bekymring. En annen statistikk som toppes av samme linje, er elevers kostnader til utstyr. Basert på tall om elevers kostnadsnivå fra 2009 kunne man i 2012 anta at en byggfagelev etter vide- regående trinn 2 hadde brukt 6000 kroner av egen lomme. Ser man på håndverkeryrkene, serman også at dette er yrker somer preget av

høy arbeidsinnvandring og til dels mye svart arbeid. Det er komplekse årsaker til at en stu- dieretning er upopulær, men det er helt klart enkelte ting vi kan ta tak i for å få flere til å velge yrkesfag. Stortingsmelding 20 varslet en kartlegging av utstyrssituasjonen på de videregående skolene i landet. Til tross for at kartleggingen skulle vært gjennomført for lang tid siden, blir den stadig utsatt. Det utsettes og utsettes i håp omat varslingen viser at alt er fint og flott. Det vet vi det ikke er. Vi vet at det trengs penger, det er bare detaljene omhvormangemillioner som trengs, som gjenstår. Hadde ministeren virkelig brydd seg om yrkesfagene ville pen- gene vært å finne i årets budsjettforslag. Blant de tingene elever er mest redd for når de går yrkesfag, er å ikke få læreplass. Fryk- ten å starte på et fireårig løp, men risikere å måtte slutte, uferdig, etter bare to, gir fag- og yrkesopplæringen et dårlig rykte. Det er helt åpenbart at vi må sikre læreplass til elevene dersom vi ønsker å gjøre noe med de lave søkertallene. Dette er kunnskapsministeren enig i, og han sier han vil gjennomføre det. Her er det imid- lertid konflikt mellom ord og handling. Vi får ikke noe yrkesfagløft i år. Festen er utsatt, om ikke avlyst, og pengene til yrkesfagene kom- mer ikke. Vi har lenge fortalt myndighetene hva som trengs. Bedriftenemå få økte tilskudd for å dekke utgiftene som oppstår når man tar imot lærlinger. Elevene må få dekket sine utgifter til utstyr gjennom økt stipend. Sko- lene må få økonomiske midler til å oppruste utstyrsparkene. Alt dette lovet Isaksen, men hvor er pengene?

Arne O. Walbye

45 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014