Utdanning nr 20-2013

Reportasje

Fanger identiteten med

To barn kaster med imponerende treffsikkerhet lasso etter de andre ungene. Det er friminutt på Åarjel-saemiej skuvle, sameskolen i Snåsa i Nord-Trøndelag.

TEKST OG FOTO KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no

Først skjønner jeg ikke hva jeg ser. Leiker de sis- ten med lasso? Ungene galopperer i stor fart rundt innafor et område de sjøl har markert med kjepper og tau. Alle de elleve barna på skolen er med, men barnehagebarn som vil delta, blir mildt og myndig leda bort av de eldre barna. Tempoet er for høyt for de små. Tre av barna kjenner jeg. Jeg hadde fått besøke dem på skoleinternatet kvelden før. Da hadde Jon Anta Eira Åhren, elleve år, fortalt meg om gjerdet. – Når vi er på gjerdet, samler vi reinen, for flyt- ting eller for merking eller av andre grunner, for- teller han. Da reiser internatungene hjem, og skolen sten- ger. Det er tida for gjerdet snart, været må bare bli rett. – Er du interessert i reindrift? – Jeg er veldig interessert i reindrift, svarer han med ettertrykk. – Må jeg velge mellom gjerdet og kamp blir det et vanskelig valg, men jeg velger gjerdet, sier Jon Anta, som også er ivrig fotballspiller i Snåsa IL. Jeg forstår at gjerdet ikke bare samler reinen. Det samler også hele reindriftsfamilien og mye av det sørsamiske livet. Rein-leik i friminuttene Nå fanger Jon Anta skolekamerater med lassoen, leder dem til en leikebåt der de må vente til alle er fanget. Han rekker å binde opp en korridor av tau som han leder flokken gjennom før skoleklokka ringer inn til time. På vei til timen forteller ungene meg at de kaller dette for å leike rein, og at det er det de gjør i nes- ten alle friminuttene. I leiken hermer de aktivite- tene fra gjerdet. Jeg prøvde å følge med på hva de sa under leiken, men det var ikke lett. Nordtrøn- der-dialekt forstår jeg, men når ungene blander inn fagterminologi fra reindrifta i leiken, og det var det tydelig mye av, brukte de samiske ord. Det sørsamiske området i Norge strekker seg fra Saltˆellet i nord til Elgå ved Femunden i sør. På Unescos liste er sørsamisk språk klassifisert som alvorlig truet. Forskjellen på nordsamisk og sørsamisk sammenlignes med norsk og islandsk. – Arven må gå videre. Alle mine før meg har snakket samisk, og det skal mine barn også gjøre,

fortalte Jon Anta meg kvelden før. Derfor bor han og veslebroren på internatet og går på skole i Snåsa i stedet for i Røyrvik, om lag 13 mil unna, der familien bor. På skolen der ville de bare fått ˆernundervisning i samisk over internett. Fjernundervisning Åarjel-saemiej skuvle er nå den eneste egne sameskolen i sørsamisk område som har elever til stede i klasserommet. På Brekken oppvekstsenter i Røros kommune får tre av elevene klasseromsun-

dervisning i sørsamisk, og lærere fra Brekken reiser også til andre skoler. Men ellers drives all undervisning i sørsamisk som ˆernundervisning. Forrige skoleår hadde i alt 94 grunnskoleelever undervisning i sørsamisk, 20 som førstespråk og 74 som andrespråk. I videregående får rundt 20 elever undervisning i språket. Sametingets nettsted Risten.no oppgir at tallet på sørsamer er 2000 og at halvparten bor i Norge, men også at halvparten av dem ikke kan det sør- samiske språket. Rektor på Sameskolen i Snåsa,

22 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_22-24.indd 22

21.11.13 14.41