Yrke nr. 2 - 2016

Denne artikkelen inngår i arbeid med å analysere og videreutvikle læreplaner med Norges brannskole. Vi stiller følgende spørsmål: Hvordan kan lærere ved Norges brannskole anvende læreplaner i elevenes læringsarbeid?

Planer for læring ved Norges brannskole

imidlertid minne oss på om at dette er teoretisk begreper. Det er i praksis sjelden slik at vi kun anvender ferdigheter eller kun anvender kunnskaper. Antageligvis er det slik at i alt vi gjør anvender vi både og. I læringsarbeid er imid- lertid skillet nyttig. Vi kan da formulere hvilke ferdigheter og hvilke kunnskaper som vi ønsker å utvikle, for dernest å utvikle kompetanse. TRE ULIKE TYPER FERDIGHET Blooms taksonomi klassifise- rer ferdigheter – altså det som eleven skal kunne gjøre med et definert kunnskapsområde. Klassifisering av kunnskap over- lates til andre (Bloom 1956:12; Krathwohl 1971:42). Dette er en presisering som er fort gjort å overse. Blooms taksonomi skiller videre mellom tre typer ferdigheter; kognitive- (f.eks. å gjengi, beskrive, drøfte, analysere, vurdere), psykomoto- riske- (f.eks. å lukte, smake, sykle, sage, drible) og affektive ferdigheter (f.eks. å ta ansvar, vise omsorg, vise respekt). Hver av de tre typer ferdighet graderes etter kompleksitet i hva eleven skal kunne gjøre. Kognitiv ferdighet graderes fra å gjengi, via å anvende og å analysere, til å drøfte og å vurdere. Disse verbene beskriver handlinger i læringsmål. Og fortsatt har vi ikke sagt noe om kunnskapen disse ferdig- hetene skal kombineres med. Vi har altså fortsatt ikke sagt hva eleven skal «analysere», eller hva hun skal kunne «sage» eller hva hun skal kunne «vise respekt for». Eksempler på kunnskapsinnhold kan være «Brann- og eksplosjonsvern- loven §§9-11». Dette er kun et kunnskapsinnhold inntil vi presiserer hva eleven skal kunne gjøre med denne loven. Skal eleven kunne «tolke» loven eller «gjengi» den eller

AV SVEIN-ERIK ANDREASSEN førstelektor ILP, UiT Norges arktiske universitet AGNAR CHRISTENSEN seksjonssjef undervisning, Norges brannskole BJØRG STEINSVIK rådgiver læremidler, Norges brannskole STEINAR STEINSVIK undervisningskoordinator, Norges brannskole

TEORETISKE BEGREPER FOR ANALYSE AV LÆREPLANER Vi anvender teoretiske begreper fra Blooms taksonomi i Bloom mfl. (1956) og Krathwohl (1971). For det første som defini- sjon av begrepene ferdighet, kunnskap og kompetanse. For det andre som skille mellom tre typer ferdighet. De samme teoretiske begreper er tidligere anvendt i analyse av lærepla- ner for grunnskole og videregående skole (Andreassen 2015). FORHOLDET MELLOM FERDIGHET, KUNNSKAP OG KOM- PETANSE Benjamin Bloom presenterte sammen med sin forskningsgruppe, deriblant David Krathwohl, følgende lig- ning: Arts or skills + knowledge = abilities (Bloommfl. 1956: 38). Oversatt til norsk: ferdigheter + kunnskap = kompetanse . Dette forutsetter et komplementært forhold mellom ferdig- heter og kunnskaper. Læringsmål kan formuleres ulikt med ulike hensikter. F.eks. kan det skilles mellom instruksjons- mål, problemløsningsmål og ekspressive mål (Eisner 1975), og en rekke andre typer læringsmål. Vi forstår læringsmålene i Norges brannskoles læreplaner slik at elevene må kombi- nere ferdighet og kunnskap for å oppnå kompetanse. Vi bør

63

YRKE 2 • 2016 / 60. årgang