Yrke nr. 3 - 2016

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

Yngve Sandven og Rune Haukedal i et av klasserommene i Bergen fengsel. To av elevene sitter med ryggen til, de ønsker ikke å gå ut av fengselet med merket x-fange klistret til panna.

jobb, men låser telefonene inn i egne skap når de går inn i fengselet, eller lar den ligge i bilen de parkerer utenfor. – Men er det ikke naturlig at de inn- satte ikke har tilgang på fritt internett og egen mobil? Er ikke det en naturlig del av straffen? – Jo, det er selvsagt mange grunner til det, men det er samtidig med på å gjøre de innsatte til digitale analfabet- er, svarer Haukedal og Sandven, som mener det også er betenkelig. – Ikke å beherske nettbruk somMin id og kodebrikke og sosiale koder på sosiale medier, er et problem for en innsatt når han eller hun slippes ut et- ter lang soning. Nesten alt vi gjør, som å bruke nettbank, søke jobber, melde adresseendring etc. gjør vi på nettet, sier Haukedal. VANSKELIG Å PLANLEGGE En annen utfordring for fengselsskolen er å plan- legge den enkeltes utdanningsløp. Ikke minst fordi det ikke er uvanlig at inn-

satte flyttes fra et fengsel til et annet i løpet av soningen. – Hva vet dere egentlig om elevene før de blir tatt inn på skolen? – Vi får vite lengden på straffen, men vet i utgangspunktet ikke hva de soner for. Men det er klart at vi får noen opp- lysninger herfra og derfra, og sånn sett har vi nok sånn noenlunde peiling på hva de soner for. Men detaljkunnskap om dommen har vi altså ikke, svarer Yngve Sandven. Fengselet har et skjema kalt «Spei- let». Avdelingsleder på skolen får en kopi av dette. – Der framgår soningslengden. Men soningslengde er så mangt. Det mest vanlige er løslatelse etter at to tredeler av straffen er ferdigsonet. Men noen soner også hele straffen. Dessuten byt- ter innsatte avdelinger eller flyttes til andre fengsler uten at det nødvendigvis har noe med soningslengden å gjøre. Hyppige flyttinger er selvfølgelig en utfordring for oss når vi skal planlegge

opplæringsløp. En høy «turnover» går ut over kontinuiteten og god faglig oppfølging, sier Sandven. ØNSKET LØP For fengselsundervis- ningen er det absolutt lettest å plan- legge dersom et mest mulig vanlig soningsløp følges. Det vil si at fangen først kan ta skoledelen av undervis- ningen for eksempel i enten fag på TIP eller restaurant- og matfag, mens han eller hun sitter på lukket avdeling. Og at fangen så overføres til mer åpen soning. – Mer åpen soning åpner for at vi kan sluse eleven videre til Fossane, som er en oppfølging- og rådgivnings- avdeling for alle fengselsavdelinger i Hordaland. Her kan fanger på frigang, eller fanger som er løslatt, få undervis- ning i en del av fellesfagene og i pro- gramfagene, og eleven får også hjelp til å søke videre skoleplass, læreplass eller fast arbeid, sier Sandven som sier at Fossane samarbeider med blant an-

10

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang