Yrke nr. 3 - 2016

DEBATT

«Det første som bør møte eleven på videregående skole er verkstedet, arbeidstøyet og verktøyet.» Møbelsnekker og produksjonsleder: Teori forstås gjennom praktisk læring Undertegnede arbeider som produksjonsleder i en mindre møbel- og innredningsbedrift på Sørlandet. Vi er 8 faglærte møbelsnekkere, en lærling og en teknisk tegner samt en dag- lig leder som også er industridesigner. Jeg har mye kontakt med fylket og fagopplæringsavdelin- gen der som tidligere medlem av svenne-nemnd og har også samarbeidet med dem om svennebrevutdeling som formann i Arendal håndverk og industribedrifters forening. De siste 25 år har jeg hatt ansvar for opplæringen av våre interne lærlinger og har ført over ti kandidater frem til bestått svenneprøve i møbelsnekkerfaget. Min utdanning er bestått møbelsnekkersvennebrev fra Lunde videregående skole i 1980. Teknisk fagskole med mesterprøve i 1983. Mesterbrev siden 1987. Jeg har arbeidet som formann, daglig leder og nå som produksjonsansvarlig i håndverksbedriften: Henriksen Snekkeri AS. Mitt hovedfokus i fagopplæringen er hvor mye praktisk er- faring den aktuelle kandidat får før tidspunktet for svenne-/ fagprøve. Min overbevisning og erfaring med mange unge og voksne lærlinger er at det er g jennom praktisk virke og arbeid at teorien blir forstått. Dette er jo naturlig all den tid den enkelte nettopp har valgt et praktisk yrke for å få utfolde side interesser og evner. Fagopplæring er etter min mening ikke et «kurs» i fag- lige ferdigheter, men en prosess der innøvde og g jentagende praktiske øvelser er g jennomført over et relativt langt tidsrom. Alle deler av fagets mål må gjennomgås og teorien knyttes til oppgavene underveis men lærlingen må få tid og rom for å få kunnskapene i hendene. Faglig trygghet er det beste utgangspunkt for å kunne jobbe raskt, sikkert og levere god kvalitet. En kan ikke bli trygg faglig uten nok timer i praktisk arbeid uansett hvor mye en vet om faget teoretisk. Det er kjent i dag at allmennkunnskapen knyttet til prak- tisk arbeid er lavere blant unge enn det var for la oss si 30 år siden.

form der elevene må kunne vise kompetanse i flere fag(brev) områder. Det er interessant, og også foruroligende, at disse skolelederne hindres i å gjennomføre en yrkesdifferensiert eksamensform av fylkeskommunale retningslinjer. Jeg har selv snakket med flere skoleledere som hevder at de gjerne ville gjennomført en yrkesdifferensiert eksamensform, men blir nektet dette av utdanningsetaten i fylket uten noen annen begrunnelse enn «at slik skal det være». Det er vanskelig å hevde at resultatene i denne rapporten er representative for alle yrkesfaglige utdanningsprogramme- ne, men i en annen landsdekkende undersøkelse gjennom- ført av Gunner Furuseth (2015) finner han samme tendens når det gjelder Vg2-programmet Elenergi . Han skriver blant annet: Et annet felt som undersøkelsen avdekker, er elevenes manglende muligheter til å ha innflytelse over hvilket lærefag de ønsker å vise sin kompetanse fra. Innholdsfriheten synes å være sterkt begrenset, såfremt vedkommende ikke ser for seg et fremtidig yrke som elektriker. Dette indikerer at resultatene i rapporten kan være representative for hvordan den tverrfag- lige praktiske eksamenen gjennomføres i Vg2-programmer som dekker flere fag(brev) områder. Sammenfattet kan det derfor stilles to spørsmål til skole- ledere og utdanningsmyndigheter: 1. Dersom elevene ikke gis mulighet til å vise kompetanse i ett valgt fag(brev) område i den tverrfaglige praktiske eksamenen i Vg2 – Hva er begrunnelsen for dette? 2. Dersom skoler ønsker å gjennomføre en yrkesdifferensiert tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2, men hindres i dette av fylkeskommunale skolemyndigheter – Hva er begrun- nelsen for dette? Jeg tror at åpenhet omkring gjennomføring av den tverrfag- lige praktiske eksamenen på Vg2 og muligheten til å gjen- nomføre yrkesdifferensierte eksamener kan bidra til en un- dervisningsform som gir elever mulighet til å spesialisere seg i valgt lærefag. Da vil også eksamenskarakteren gi bedre informasjon om elevens faktiske kompetanse i valgt lærefag. Dersom Yrke vil følge opp denne saken må eksamensform begrunnes. Innarbeidet eksamenspraksis kan da bli proble- matisert og kanskje endret i retning av en mer yrkesspesial- isert eksamensform. AV HALVOR SPETALEN FOR VIDERE LESING: FURUSETH, G. (2015). Lokalt gitte tverrfaglige eksamener for Vg 2 elenergi , Fakul- tet for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og Akershus). Oslo. Hentet fra http://hdl.handle.net/10642/2612 SPETALEN, H. (2016). Likt og ulikt -Om eksamensgjennomføring i utdannings- programmet restaurant- og matfag (HiOA Rapport 6). Oslo/Kjeller: Høgskolen i Oslo og Akershus

60

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang