Yrke nr. 3 - 2016

DEBATT

Videre er det ikke bare mitt inntrykk, men vel også et faktum at teori med klasseromsundervisning har en relativt stor plass i videregående skole også på yrkesfaglinjene. Helt siden starten av 1980 tallet da man innførte: Felles Grunnopplæring har man i skolesammenheng hatt den opp- fatning at man må undervise i en rekke fag det første året før eleven kan gå til det faget han eller henne egentlig vil inn på. Dette har ført til at de kandidater som kommer ut i bedrift og skal fullføre sine 2 år som lærling før fagprøven, har lite praktisk erfaring og er derfor ofte usikre og lite trent til å møte den virkelighet de møter. En positiv faktor med dagens unge lærlinger er deres na- turlige og selvfølgelige kunnskap om digitale hjelpemidler. Dette ligger inne som en ressurs som ny almen-kunnskap som styrker fagmiljøene i bedriftene. Det brukes mye digi- talt styrt verktøy i dag og lærlingene tar dette raskt i bruk i yrkeshverdagen. Skulle jeg driste meg til å foreslå noe som kan styrke utdanningen er det som følger: (Etter prioritert rekkefølge.) 1: Det første som bør møte eleven på videregående skole er verkstedet, arbeidstøyet og verktøyet. Dyktige faglærere med solid erfaring og kunnskap tar eleven raskest mulig inn i praktisk arbeid med faglige utfordringer. Oppgavene bør være lagt opp ut fra at elever ikke har mye verktøy og materialerfaring. Å lage til et pedagogisk riktig opplegg for hvert fag med modell-oppgaver med riktig pro- gresjon hva kompleksitet angår er essensielt. 2: Orientering om andre fag bør ikke være et stort fokus særlig ikke i starten . Dette bare forvirrer eleven og tar fra demmu- ligheten til å få prøve det de har lyst til å satse på. Opplevel- sen av å gå på «allmennskole» blir forsterket og demotiverer eleven etter mitt syn. Selv om noen ikke har helt ut bestemt seg og ønsker å prøve ulike fag, må ikke den tiden gå på bekostning av en læretid som allerede er kort. Man får heller ombestemme Illustrasjonsfoto: fotolia.com YRKE 3 • 2016 / 60. årgang

seg og gå inn på et annet fag med liv og lyst dersomman har trådt feil ved første forsøk.

3: Utplassering av elever i bedrift underveis i skoleløpet kan være en god idé. Særlig i fag der skolen har begrenset mulig- het til å gi fullgod praktisk trening i faget. 4: Teorien er viktig, men bør fases inn relativt seint i skoleløpet og være basert på å knyttes opp mot praktisk undervisning i verkstedene. 5: Teknisk tegning er dessverre tatt ut av kravet til fagprø- ve. Man må ikke lenger tegne svenneprøven først. Dette er svært feilslått etter min mening. Tegningen er den viktigste teoretiske tenke- og planleggingsprosessen før en skal lage noe og bør ha en naturlig plass i fagopplæringen. Tegning er viktigere enn noen gang fordi den foregår på data i dag og er en helt nødvendig del av det å kunne programmere en cnc styrt maskin bl.a. Uten en god og logisk riktig tegning kan en ikke lage et riktig produkt. Dette er kanskje det fagområdet som de fleste unge i dag tar lettest selv om mange tror det ikke er så viktig, – og styrer unna på skolen! KONKLUSJON: Verdien av timer med praktisk fagtrening må ikke undervurderes. Mer praktisk rettet skolegang med dertil gode faglærere og relevant utstyrte verksteder vil øke kvalite- ten på lærlingen som skal ut i bedrift. Dette vil gjøre demmer attraktive. Eleven vil være mer motivert under skole gangen og sikrere når han eller hun møter læretidens realiteter. En fagmann er en som kan mye om faget, men først og fremst en som kan utføre et godt praktisk arbeid. Og utføre det riktig med rett tidsbruk.

AV KNUT GUTTORMSGAARD Møbelsnekkermester

61