Yrke nr. 3 - 2016

FAGARTIKKEL

• kunne bruke og forstå (ferdighet) betydningen av gode branntekniske tegninger, orienteringsplaner og objekts- planer i tilsyn, utalarmering og innsats (kunnskap). Ut fra dette kombinerte vi de to respektive ferdighetene – «bruke» og «forstå» med kunnskapsinnholdet. Vi disku- terte og gjorde et slags hverdagslige tankeeksperiment for å oppnå at læringsutbyttebeskrivelse og delmål korrespon- derte med hverandre. Eksempler på delmål til denne læringsutbyttebeskrivelsen: • kunne forstå forskjellen mellom branntekniske tegninger, orienteringsplaner og objektsplaner • kunne forstå betydningen av gode objektsplaner • kunne bruke objektsplaner aktivt i innsats • kunne bruke orienteringsplaner aktivt i innsats • kunne bruke branntekniske tegninger ved tilsyn Mens vi arbeidet med å formulere disse delmålene utviklet vi samtidig formuleringen i læringsutbyttebeskrivelsen, og vi ble mer bevisste på hva vi ønsket at eleven skulle mestre. I NKR stilles det krav til lokalt å utarbeide læringsutbytte- beskrivelser. Likevel mener vi at det i tillegg også lokalt bør utarbeides delmål. Dette fordi arbeid med å komplementere læringsutbyttebeskrivelser og delmål utvikler formuleringen i læringsutbyttebeskrivelsene. Dermed gjøres det en intern kvalitetssikring. Utarbeidelse av delmål bidrar samtidig til formål b) ved dette læreplanarbeidet (se tidligere i artikkelen): Å utvikle læringsutbyttebeskrivelser til bruk for I) elevers læring, II) læreres undervisning og III) læreres læring. Vi så videre på hvilke aktiviteter som kunne være hen- siktsmessige for å nå delmål og videre oppnå ønsket lærings- utbytte. Eksempler på Aktiviteter (kan differensieres mellom elever) • kjøre brannbil til ulike bygg • gå ut på ulike objekter og utarbeide objektsplaner • gjennomføre et tilsyn • utarbeide objektsplaner • forelesning om branntekniske tegninger, orienteringsplaner og objektsplaner • være med i nødsentralen for å se hvordan alarmoperatørene aktivt bruker objektplanen til å hjelpe innsatsmannskapene ved en pågående innsats

I arbeidet med å formulere læringsutbyttebeskrivelser og delmål, samt å sette opp mulige aktiviteter, arbeidet vi på både K2- (planlegging av elevers læring) og K3-området (utvikling av hverdagsteorier for egen læring). Selv om NKRs retningslinjer kun forutsetter læringsut- byttebeskrivelser, er det i utarbeidelse av slike avgjørende med forståelse for konteksten der også delmål og aktiviteter inngår. Slik begrepsavklaring er en forutsetning for å unngå at læreplankonstruktører lokalt snakker forbi hverandre. OPPSUMMERING Vi spurte: Hvordan kan begrepene læringsutbyttebeskrivelse, delmål og aktivitet forstås i læreplanarbeid lokalt ved en skole? Både læringsutbyttebeskrivelser og delmål er formulerin- ger for hva eleven skal mestre. Læringsutbyttebeskrivelse representerer en summativ beskrivelse av hva det ønskes at eleven mestrer, mens delmål er formuleringer som gjør læringsutbyttebeskrivelsen både mer leselig og mer anven- delig til bruk i læringsarbeidet. Aktivitet på sin side er ikke et mål, men et middel. To ulike elever kan nå samme mål/ læringsutbytte med ulik aktivitet. Vi bør derfor tilpasse til den enkelte med at det gis anledning til å benytte hensikts- messig aktivitet. Dersom en mener at aktiviteten er et mål i seg selv, bør aktiviteten omgraderes til en læringsutbytte- beskrivelse. Vi fant i tillegg ut at å formulere delmål ikke bare var hensiktsmessig for å gjøre læringsutbyttebeskrivelsen mer lesbar, men også for å utvikle formuleringen i læringsutbytte- beskrivelsen. Det viste seg nødvendig å arbeide slik for å bevisstgjøre oss over hva vi ønsket at eleven skulle mestre. Artikkelen viser at læreplanforståelse dreier seg like mye om hverdagslige tankeeksperiment som om å lage planer. Vi er av den oppfatning at arbeid med læreplanforståelse bidrar til læreres læring om elevenes læring. LITTERATUR ANDREASSEN, S-E. (2014). Lokale læreplaner – kunnskapsmonopol eller kompetansemeny? I K.A. Røvik, T.V. Eilertsen og E.M. Furu (Red.), Reformideer i norsk skole (s. 373–402). Oslo: Cappelen Damm. ANDREASSEN, S-E., CHRISTENSEN, A., STEINSVIK, B. & STEINSVIK, S. (2016). Planer for læring ved Norges brannskole. Yrke , nr. 2, s. 63–66. BJØRNSRUD, H. (2006). Skolelederes og læreres læring i Kunnskapsløftet. Norsk pedagogisk tidsskrift, 90 (6), 470–482 . BLOOM B. S. (Ed.) (1956). Taxonomy of educational objectives. The classification of educational goals. Handbook I: Cognitive domain . New York: Longman. DALE, E. L. (1989). Pedagogisk profesjonalitet . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. HAUG, P. (2004). Resultat frå evalueringa av Reform 97 . Oslo: Noregs forsk- ningsråd. HØLLELAND, H. (2008). Reformer som skaper reformer. Bedre skole , nr. 4, s. 46–49. KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsram- meverk for livslang læring (NKR). Oslo: Forfatteren. Hentet 5. april 2016, fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KD/Vedlegg/Kompetanse/ NKR2011mvedlegg.pdf

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

64

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang