Yrke nr. 3 - 2016

FAGARTIKKEL

dreier seg om å oppfylle en etisk standard for god yrkesutøv- else – det være seg overfor kunder, kolleger, arbeidsgivere eller pasienter/brukere. Den kan omhandle rene fag/bransje- spesifikke forhold, eller mer generelle etiske utfordringer som går igjen i flere ulike yrker/yrkesområder. Spørsmålet er imidlertid om tradisjonell yrkesetisk tenkning gir et godt nok grunnlag for å møte dagens global-etiske utfordringer. Den tyske filosofen Hans Jonas tok allerede på 1970-tallet for seg de nye etiske utfordringene som fulgte med men- neskehetens framvoksende globale virkefelt. Han påpekte at etikken generelt fram til da hadde gitt retningslinjer for hvordan mennesker skal forholde seg i konkrete her- og nå- situasjoner. I dag derimot, der våre handlinger overskrider oss, både i tid og rom, kommer en slik her- og nå-etikk til kort. På bakgrunn av dette misforholdet tok Jonas til orde for en ny ansvarsetikk eller framtidsetikk, som han blant annet formulerte i følgende imperativ: Du skal handle slik at virkningene av dine handlinger kan forenes med bevaring av et ekte menneskelig liv på jorda. Da menneskets overlevelse er uløselig knyttet til det globale livsmiljø som det er vevd inn i, innebærer dette etiske imperativet at menneskers handlinger må tilpasses hva jorda tåler av menneskelige inngrep og påvirkning. Hva som produseres og forbrukes, og hvordan ting produseres blir dermed et etisk anliggende. Slik fårv også yrkesutøvere et global-etisk ansvar. Handlinger som ut fra tradisjonell yrkesetisk tenkning framstår som etisk sett uproblematiske, kan ut fra en framtidsetisk tenkning være direkte uaksepta- ble. Hvilke konkrete og praktiske konsekvenser dette skal få for den daglige yrkesutøvelsen blir da neste utfordring. Her er det snakk om en gjennomgående nytenkning, ikke bare for den enkelte yrkesutøver, men også på et høyere fag/bransjenivå. Uansett er det nødvendig å se nærmere på hvordan yrkesopplæringen kan forberede ungdom på slike nye etiske utfordringer. Med sin konkretisering av framtidsetikken i to plikter, kan Jonas også gi et bidrag til hvordan en slik yrkesetisk nyorientering kan integreres i opplæringen. Disse pliktene er: 1. Plikten til å sette seg inn i og forestille seg fjernvirknin- gene av egne handlinger – i tid og rom. Vi kan ikke unn- skylde oss med at vi ikke vet; vi har en plikt til kunnskap. Og selv når vi ikke kan vite noe sikkert, så har vi plikt til å ta fantasien og forestillingen til hjelp. 2. Plikten til å la seg berøre og påvirke av disse fjernvirknin- gene. Hver enkelt er ansvarlig for å ta inn over seg den konkrete lidelsen som ligger i den andre enden av våre handlinger. Det er ikke nok bare å vite om konsekvensene, en må også ta dem følelsesmessig innover seg, og handle deretter.

Integrering av en global-etisk dimensjon forutsetter ut fra dette både at det innarbeides ny kunnskap i yrkesopplærin- gen, og at dette gjøres på en slik måte at det fremmer inn- levelsesevne og empati. For mange yrkesfaglærere vil dette innebære noen nye utfordringer. I tillegg til lærerens egne, konkrete fag/yrkeskunnskap trenger hun/han også flerfag- lig kunnskap om hvordan eget yrke er vevd inn i en global sammenheng – en «globalisert yrkeskunnskap». Avhengig av yrke og yrkesområde, kan dette dreie seg om kunnskaper om hvor råstoffer og materialer kommer fra, og om hvilke miljøskader som er knyttet til utvinning, videreforedling, transport og bruk av ulike materialer og produkter. Det om- fatter også kunnskap om bidrag til langsiktige miljøskader, f.eks. i form av klimaendringer. Ikke minst kreves dessuten kunnskap om de handlingsalternativene som gir minst mulig skadevirkninger. I tillegg skal læreren kunne integrere kunnskapen slik at den berører og angår elevene. Allerede i forordet til Brundtlandrapporten (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 12) påpekte Gro Harlem Brundtland: «Hvis vi ikke er i stand til å nå tanker og følelser både hos unge og eldre mennesker, vil vi ikke være i stand til å gjennomføre de omfattende sosiale endringer som er nødvendige for å rette opp kursen.» Uten at det også arbeides med temaets følelsesmessige side, er det mindre sannsynlig at elevene skal kunne utvikle en indre drivkraft til å ta et global-etisk ansvar i egen yrkesutøvelse. I det samme forordet understreker Brundtland også at «verdens lærerstand vil ha en avgjørende rolle å spille (…)». Den nylig vedtatte Stortingsmeldingen Fag – fordypning – forståelse (Meld. St. 58 (2015-2016), 2016) kan bety et skritt i riktig retning. Her følges mange av anbefalingene fra NOU 2015:8 opp – det bebudes en fornyelse av hele læreplanverket og en flerfaglig satsing på bl.a. bærekraftig utvikling. For at yrkesfaglærere skal kunne følge opp dette, vil imidlertid en naturlig konsekvens være at tematikken også må inngå i utdan- ningen av yrkesfaglærere. Hva departementet har tenkt å gjøre med dette utdanningsnivået gjenstår imidlertid ennå å se. LITTERATUR JONAS, H. (1999). Ansvarets princip: Udkast til en etik for den teknologiske civilisation . København: Hans Reitzsel. MELD. ST. 28 (2015-2016). 2016. Fag – fordypning – forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-28-20152016/id2483955/?ch=1 & q= NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. VERDENSKOMMISJONEN FOR MILJØ OG UTVIKLING (1987). Vår felles framtid. Oslo: Tiden.

66

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang