Yrke nr. 3 - 2016

MAT OG VIN

Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Gresk i glass og på fat

SAMOS Gresk vin er mer enn Retsina. Nye generasjoner vinprodusenter ønsker å lage vin av høy kvalitet. Greskmat lages ofte av det somer for hånden.

TEKST OG BILDER TORGEIR ØVERLAND

Tankene går fort til ferie, sol og varme og tavernaer med tradisjonell mat og musikk når vi hører navnet Hellas. Men Hellas er så mye mer enn det. Hellas er et land med mange tusen års historie og derfor mange tusen år med mattradisjoner. Platon, Sokrates, Pythagoras – alle likte de å kose seg med god mat og god vin, de også, som vi også gjør. Gresk vinhistorie går mer enn 6500 år tilbake. I århundrer var Hellas hovedleverandøren av vin til Egypts faraoer på grunn av sin utsøkte kvali- tet. Det ble dyrket vin, stort sett, i hele Hellas i oldtiden. Ufred, okkupasjon og stridigheter var blant årsakene til at gresk vin over år tapte seg. RETSINA I mange år har vi assosiert vin fra Hellas med Retsina, som er en hvitvin med harpiks-aroma. De siste to tiårene har imidlertid mye mer skjedd

med gresk vin. Mange produsenter tar vindyrkingen på alvor, og den frem- voksende generasjonen ønsker å lage viner av høy kvalitet. Særlig Kreta, Santorini og det nord- lige fastlands-Hellas har kommet opp på et nivå som er meget bra. Det lages også viner av god kvalitet på Samos, Limnos, Paros, Rhodos og Lesbos, som er kjente reisemål for mange nordmenn på sommerferie. Kreta har i de senere årene fått et mye bedre re- nommé for sine viner. Skulle man være på ferie på Kreta så kan det anbefales en tur til Domaine Zacharioudakis i nærheten av landsbyen Plouti, cirka 50 km sør for Heraklion. Anbefales kan også Domaine Paterianakis, i vin- området Peza, som produserer 100 prosent organisk vin av høy kvalitet. Begge vingårdene har vinmakere som er utdannet i Frankrike og Italia, slik mange greske vinmakere i dag er.

Mor og sønn, Kostas og Argiro Diatsidis. Mor beskriver at gresk mat tidligere ble laget over åpen ild i store leirkar. Derfor er det mange retter i Hellas som er basert på å bli lagd i gryter og panner f.eks. Stifado. Denne metoden brukes den dag i dag i områder på landsbygda der det ikke er strøm. På øyene og på fastlandet har bøndene gjeterhytter utenfor allfarvei. Arkeologiske funn viser at dette har vært kjøkkenutstyr i flere tusen år.

69

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang