Yrke nr. 3 - 2016

TEMA FENGSELSUNDERVISNING

– Skolen er bra, sier en av elevene. Han forteller at han fikk begynne raskt på utdanning ettersom han be- gynte å sone rett etter sommeren. Sånn sett var han heldig. Hadde han begynt å sone midt i skoleåret ville han ha måttet vente på skolestart, eventuelt bare hatt mulighet til å ha tatt noen enkelte kurs, eller forsøkt å ha friske opp noen tidligere fag som privatist. ERFARNE LÆRERE – Jeg var heldig. Målet mitt er å ta høyere utdanning, sier han til Yrke. – Hva er bra med skolen? – Vi er færre elever i hver klasse. Det er små klasser, og da er det lettere å lære mer. Dessuten er lærerne bra. De har mye erfaring. Her slipper du å møte en 22-åring som kommer rett fra skolen, sier eleven som vi ikke får bruke navnet på. Bergen fengsel stiller en del beting- elser for at Yrke får bli med lærerne fra Åsane videregående inn i fengslet. Blant annet får vi ikke bruke navn på noen av de innsatte. Vi får heller ikke ta bilder av noen av fangene forfra, og vaktleder på fengselet må gå gjennom bildene på kameraet for å godkjenne at forutsetningen ikke er brutt før vi slipper ut igjen. Elevene i naturfaggruppa synes fotogjennomgangen er helt grei. De ønsker ikke å bli gjenkjent som eleven på bildet fra Bergen fengsel med merk- et x-fange klistret til panna. PUSTEROM – At vi kan ta utdanning gjør at vi får samme muligheter som de som er ute i samfunnet, sier en av elevene som legger vekt på at målet jo er å komme tilbake til det ordinære samfunnet. Derfor er elevene i likhet med fengselsledelsen også interessert i å se gjennom bildene, for å sikre seg at de ikke kan kjennes igjen. Utdanningen er for mange håpet om en vei videre etter fengselet. Det

er også et pusterom som kan føles meningsfylt, i en hverdag med soning. Det skriver lærerne under på. De opplever at de blir møtt som lærere, ikke som betjenter. Det preger stem- ningen i klasserommene, beskriver Rune Haukedal som er leder for feng- selsundervisningen i Bergen fengsel. Han kom til fengselsundervisningen med bakgrunn som yrkesfaglærer i mediefag på ordinær skole. Han har ikke angret på at han søkte jobb som fengselslærer på Åsane videregående. – Undervisningen er knyttet til noe positivt. Det er sjelden store konflikter mellom lærer og elev, presiserer han. Og blir konfliktene store, så er sank- sjonsmulighetene i et fengsel større enn på andre videregående skoler. – Skjer det noe veldig feil så kan kriminalomsorgen velge å ta eleven ut av undervisningen. Det oppleves som å miste et gode, sier Yngve Sandven som sier at dette er noe de aller fleste av elevene ikke ønsker å oppleve. LITE SKULKING En konsekvens av at undervisningen skjer inne i fengselet, er også at det er langt mindre skulking enn på vanlig skole. Dersom eleven ikke møter opp, mister han eller hun retten til dagpenger for den aktuelle dagen. Og det svir når det skal kjøpes røyk, snus eller kioskvarer som brus og sjokolade. For å få rett til dagpenger er det aktivitetsplikt for alle innsatte på alle hverdager mellom klokken 8 og 15. Skoledagen i Bergen fengsel er derfor fra klokken 8 til 15. I 2015 var dagpenge- satsen på 63 kroner og 50 øre per dag. Men en del fravær er det. – Det går med mye tid for eksempel til møter med advokater og psykologer og så videre, sier Sandven. Blant de innsatte vi møter, er ønskene forskjellige knyttet til videre utdanningsløp. En i gruppa ønsker for eksempel å bli anleggsmaskinfører. Da må skolen og fengselet greie å skaffe lærlingplass.

Akkurat det kan være utfordrende, så lenge eleven sitter på lukket soning. – Det er absolutt ikke mulig å skaffe alle typer lærlingplasser inne i fengselet. Derfor kan det bli ventetid og pause mellom skoletid og læretid. Det er langt fra ideelt. Vi forsøker å planlegge utdanningen ut fra hvor langt soningsløp den enkelte fangen har. Men det er ikke alltid like lett, sier Rune Haukedal. FRIERE SONING Han beskriver at ut- danningsløpet i høy grad påvirkes av den enkeltes soningsløp. Undervisning-

8

YRKE 3 • 2016 / 60. årgang