Yrke nr. 4 - 2016

Forbundskommentaren AV STEFFEN HANDAL Leder i Utdanningsforbundet

ENDRINGER I KOMPETANSE- VIRKSOMHETEN SKOLE

De fleste vil være enig i at videregående opplæring er en kompetansevirksomhet. Hele opplæringssystemet er det. Dagens raske kunnskapsproduksjon og teknologiutvikling gjør det nødvendig for kompetansevirksomheter å endre seg raskt, samtidig somman skal være bevisst på hvilke overord- nede mål, etiske retningslinjer og grunnleggende kompetan- ser som gjelder for denne typen virksomheter. I skolen har endringer av tilbudsstrukturen og innholdet i fagene store konsekvenser for de ansatte. Vi tror det er viktig at de som har ansvar for å uttale seg om og beslutte slike endringer vet hvilke praktiske konsekvenser det gjelder. AKTUELL Denne problemstillingen er aktuell på grunn av de forslag til endringer av tilbudsstrukturen i yrkesfagene som diskuteres i disse dager. Yrkesfagene blir ofte utsatt for større og hyppigere endringer enn resten av utdanningssystemet. Det skyldes at tilbudsstrukturen og kapasiteten i de ulike til- budene må tilpasses raske endringer i elevenes søkemønstre som er påvirket av konjunktursvingninger i arbeidslivet. I tillegg kommer at yrkesfagfeltet raskt må tilpasse seg tek- nologiske og organisasjonsmessige endringer i arbeidslivet, og at det er oppdelt i langt flere kompetanseområder enn den studieforberedende delen av videregående opplæring. Strukturen på yrkesfag fører fram til ca. 200 fagbrev. Og før elevene velger fagbrev, har de kunnet velge mellom veldig mange programområder i det andre opplæringsåret i skole. Hvordan ser krav om slike endringer av tilbudsstrukturen ut fra skolenes og lærernes ståsted? De fleste programfaglæ- rerne på yrkesfag har ett eller to fagbrev. I tillegg skal de ha yrkespraksis, samt yrkesteoretisk og pedagogisk kompetanse.

Antall elever på hvert av de spesialiserte programområdene kan være forholdsvis begrenset. Det betyr at lærerne på mange yrkesfag kan oppleve at tilsettingsgrunnlaget set- tes i fare selv med små endringer i tilbudsstrukturen eller i søkningen. STRUKTURENDRING Reform 94 representerte en stor struk- turendring av yrkesfagene ved at de ble organisert med langt mer generelle og bredere faglige innganger for elevene på førsteårsnivå. Antall grunnkurs ble redusert fra over hun- dre til tolv. Også i det andre året ble antall kurs redusert. For mange av yrkesfaglærerne betydde dette at de måtte ta ansvar for å undervise på langt bredere kompetanseområder enn tidligere og som de hadde formell kompetanse på. For- utsetningen for at reformen skulle virke etter intensjonene var derfor at yrkesfaglærere måtte få omfattende kompe- tansepåfyll. Dette skjedde i veldig ulik grad. Det var store forskjeller mellom skoler og mellom fylkeskommuner når det gjaldt graden av tilrettelegging for at yrkesfaglærerne skulle få anledning til å få bredere kompetanse. Evalueringen av reformen viste at på mange skoler ble det bare undervist i deler av læreplanen på mange kurs. Om lærerne i dag, over 20 år etter Reform 94, har fått kompetanse til å undervise i hele bredden av læreplanmål i de ulike kursene, har vi liten oversikt over. Vi vet også lite om hvor mange lærere som måtte slutte fordi fagområdet deres forsvant gjennom struk- turendringen eller ved at søkningen ble redusert. Vi står nå foran en ny stor endring av tilbudsstrukturen i yrkesfagene med tilhørende læreplanendringer. Denne gangen er det foreslått større grad av spesialisering; flere

16

YRKE 4 • 2016 / 60. årgang