Yrke nr. 4 - 2016

NYHETSREPORTASJE BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE

 Lærerne VegardAndreassen og Tua Lindgård, to av de ansvarlige for barne- og ungdomsarbeiderfaget vedHoltet videregående skole i Oslo, sier det er viktig å fortelle elevene, fra første dag, at de som kommende barne- og ungdomsarbeidere skal forberede seg til å gå inn i et viktig yrke.

I GROVE TREKK ENIGE OSLO De barne- og ungdomsarbeiderne som orga- niserer seg, gjør det hovedsakelig i Fagforbundet. Der er seksjonsleder Mette Henriksen Aas i avdeling kirke, kultur og oppvekst med på å ivareta disse fagarbeider- nes interesser. Ifølge Henriksen Aas er det et problem at det ikke finnes lærlingplasser nok, og at de som tar fagbrevet, har vansker med å få fast stilling. Noen av disse velger så å ta påbygning, eller de begynner å ar- beide med helt andre ting. – Det er synd at barnehagestyrerne later til ikke å kunne utnytte barne- og ungdomsarbeidernes kompe- tanse fordi de ikke helt vet hva de kan kreve av dem, legger Henriksen Aas til overfor Yrke. – I skolen, der en del av disse fagarbeiderne havner, er situasjonen enda verre. UENIG MED PBL Henriksen Aas sier videre at Fagfor- bundets barne- og ungdomsarbeidermedlemmer er helt imot å snevre inn utdanningen, for eksempel ved å spisse den inn mot barnehagene, slik PBL ønsker. Hun viser til en internundersøkelse i forbundet der det framgår at barne- og ungdomsarbeiderne ser det som en fordel å ha det hun kaller et utvidet blikk på barna, også i barnehagen. ENIGHET OM 25 PROSENT Situasjonen i barnehagen opptar både Utdanningsforbundet og Fagforbundet. De to forbundene er enige om–i tråd med Øie-utval- gets innstilling fra 2012 – at målet er at 50 prosent av de barnehageansatte skal være barnehagelærere og 25 prosent skal være barne- og ungdomsarbeidere, opplyser Sissel Havre i Utdanningsforbundets sekre- tariat til Yrke. Utdanningsforbundet er først og fremst opptatt av de elevene som skal bli barne- og ungdomsarbeiderne. Havre understreker at forbundet er like opptatt av at disse elevene får et like høyverdig kvalitetstilbud som alle andre elever. Havre legger til at Utdanningsforbundet, som tidligere har motsatt seg den såkalte Y-veien, med fagbrev som grunnlag for opptak til høyere utdanning, nå har gjenopptatt diskusjonen om Y-veien, men ingen konklusjon foreligger ennå.

annerledes ved andre videregående skole. Andre skoler som tilbyr barne- og ungdomsarbeiderfaget kan ha en elevmasse med en annen sosioøkonomisk sammensetning enn det Hol- tet har, hvilket påvirker elevenes valg. Ved andre skoler kan andelen som velger påbygning, ligge høyere. FAGBREV OG PÅBYGNING Farhiya Elmi og Anam Nisa, begge klasse 2BUB (Barne- og ungdom klase B), vil begge først ta fagbrev, men er deretter klare på at de vil ta påbyg- ningsåret for å kunne ta en høyere utdanning. Farhiya Elmi vil ta læretiden på to år for å få fagbrevet: – Men målet er deretter å ta påbygningsåret for senere å ta sosionom- eller lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Anam Nisa har planlagt samme oppskrift, og målet er å bli enten lærer eller psykolog til slutt. – Etter fagbrevet vil jeg jobbe litt, det er verdifullt med yrkeserfaring, men deretter vil jeg studere, sier Farhiya. Hun ser ikke det å gå direkte til påbygning som interessant, hun tror rett og slett det vil bli i tøffeste laget teoretisk. – Skulle jeg stryke på påbygningen uten å ha fagbrevet først, må jeg begynne på nytt, sier hun. Anam innser at hun må styrke norskferdighetene sine, blant annet, så påbygning må vente litt, også av den grunn.

Farhiya Elmi (t.v.) og Anam Nisa ser på det å ta fagbrevet som en viktig etappe i sine utdanningsløp, men begge er fast bestemt på å ta påbygningsåret for å kunne studere.

45

YRKE 4 • 2016 / 60. årgang