Utdanning nr 18 - 2014

I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden

Frisonen

Mine tips

Sjakken kom først

Russiskprofessor Atle Grønn fant faget sitt via spillet på de 64 ruter.

Atle Grønn (43)

TEKST OG FOTO Ståle Johnsen | sj@utdanningsnytt.no

Hvem Professor i russisk ved ILOS (Institutt for lit- teratur, områdestudier og europeiske språk), Universitetet i Oslo. Internasjonal mester i sjakk. Skriver fast om sjakk i Dag og tid. Tidligere redaktør for Norsk Sjakkblad, og var NRK-ekspert under sjakk-OL i Tromsø.

Pågangen av studenter som vil lære russisk, er ganske stor, kan en fornøyd professor fortelle. – Det begynner om lag 100 nye studenter hver høst. Bildet var helt annerledes i Sovjettida, men det endret seg med Gorbatsjov og perestrojka, sier Atle Grønn. Interessen for Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov var også en av årsakene til at Grønn begynte å studere russisk, men minst like viktig var interessen for sjakk. Han begynte å lese russiske sjakkblader. Før Internetts dager var dette en gullgruve for spillere på jakt etter ny åpningsteori. Atle Grønn lærte å spille sjakk i sju-åtte-årsalderen i skole- sjakkmiljøet. Det var flere ivrige spillere i klassen han gikk i på Ila skole i Oslo, og dette miljøet ble avgjørende for hans utvikling som spiller. Kameratgjengen oppnådde å bli norgesmestere for barneskoler, ungdomsskoler og for videregående skoler. Etter hvert kom de med i ordinære sjakklubber, der de fikk møte eldre og sterkere spillere, en forutsetning for å fortsette fram- gangen. Norges Sjakkforbund vurderer å søke medlemskap i Norges Idrettsforbund, noe som har ført til stor intern debatt. Barn har alltid hatt mulighet til å delta i turneringer sammen med voksne. Hvis sjakkforbundet blir medlem i idrettsforbundet, vil reglene for barneidrett også gjelde for sjakk. – Jeg har ingen sterke synspunkter på saken. Det er gode argu- menter både for og imot, sier Grønn. – Tendensen er at estab- lishmentet i organisasjonskulturen er for sammenslåing, mens ambisiøse foreldre er mot. Ett av argumentene er at Magnus Carlsen umulig kunne ha blitt så god om han ikke hadde fått møte voksne toppspillere fra ung alder. Selv har Atle Grønn to barn som spiller sjakk, Eskil (15) og Embla (11). Dagen etter Utdanning snakket med ham, tar han demmed til Georgia, der de begge skal delta i ungdoms-EM. – Eskil har også blitt tatt ut til EM og VM tidligere, men da har vi latt være å dra, jeg synes det har blitt litt for seriøst. Siden

Dette trenger du Sjakkbrett og brikker

– Jeg kan ikke forestille meg å bytte ut sjakken med noe annet, sier Atle Grønn.

også Embla ble tatt ut nå, har vi valgt å bli med denne gangen. – Hva ved sjakken fascinerer deg mest? – Tidligere var jeg først og fremst opptatt av å lykkes som spiller, konkurransemomentet var det viktigste. Jeg spiller fremdeles, men etter hvert er det interessen for sjakk-kulturen som er blitt det viktigste for meg, i tillegg til at jeg har fått barn som spiller turneringssjakk. Når jeg skriver om sjakk, er jeg lite opptatt av teknisk sjakkteori og sjakksjargong. Jeg prøver å heve blikket og ha et bredere perspektiv. – Hvis jeg bare skal lese én sjakkbok, hvilken bør jeg lese? – Uten tvil «Spillet i mitt liv» av André Bjerke. Det er den mest originale og fascinerende boken om sjakk som er skrevet,

det vil enhver norsk sjakkspiller være enig i. – Er du mer sjakkspiller enn russiskprofessor?

– Tja, si det … det er kanskje litt tilfeldig at jeg begynte å stu- dere russisk i stedet for et annet fag, la oss si matematikk. Men jeg kan ikke forestille meg å bytte ut sjakken med noe annet. Sjakken har vært med meg siden tidlige barneår.

33 | UTDANNING nr. 18/31 oktober 2014